Lillefrøknas skattkiste

Jeg har ei søt guddatter som elsker å ta seg inn på det gamle pikerommet mitt hvor det ligger en russisk eske med treperler og juggel, som virker å fortone seg som de fineste skatter. Til jul tenkte jeg derfor at hun skulle få sin egen lille skattkiste ... 

Initaler hører med til ei kiste, så alle vet hvem den tilhører ... 

På en hobbybutikk i Stockholm fant jeg ei treeske som bare ventet på å bli dekorert. Jeg kjøpte inn ekte prinsessefarge (akrylmaling) pluss krone og hjerte i tre. Bokstavene fant jeg på en annen hobbybutikk.

Små skatter bør ei ekte skattkiste inneholde ...

Speil var det ikke så lett å få tak i. Løsninga ble et billig sminkespeil som jeg bare fjernet plastrammen på. Speil er speil. Heldigvis er sånne billige ting dårlig festet, så det er lett å få det vekk uten å maltraktere alt. I bunnen la vi fløyelstoff, sånn at skattene skulle ha noe mykt å ligge på.

Godt nytt år!

Leste nyttårsinnlegget til en rosa fugl, og syntes det var en fin oppsummering av 2011. Er glad du kom deg opp igjen! Ser frem til nye innlegg fra din side. Har stor tro på strikkeprosjektene dine ;)

Selv håper jeg dette året ikke vil by på så veldig mange dramatiske overraskelser, men samtidig uten at livet blir altfor forutsigbart. Høye krav, men det er jo lov å ønske seg ...

Jeg ønsker at min kjære skal komme godt i havn med prosjektet sitt, og at jeg kan bidra med mitt for at det skal skje.

At jeg ikke skal få det like travelt som i 2011. At påska blir fin med snø, slik at vi kan gå på ski i Finnmark. Jeg ønsker meg én eneste helg med snø her i Helsingfors slik at vi kan ta i bruk skiene før vi drar nordover.

Håper det blir noen fine fjellturer i Tromsøfjellene, og at det blir lang sykkeltur til sommeren! For et par år siden syklet vi Tromsø- Å, og det var så deilig ...

Jeg håper jeg kommer til å tegne mer dette året.

Jeg skulle ønske jeg fikk tatt opp salsaen igjen i år, nå begynner jeg å miste litt troa på at jeg kommer til å huske noe som helst dersom jeg våger meg ut på dansegulvet ...

Jeg håper jeg kommer i havn med mitt neste oversetterprosjekt. Og at jeg slipper å stresse så mye med det. Krysser fingrene for at det forrige prosjektet har gitt meg i det minste noe erfaring som jeg kan høste litt av, og dermed ikke gjenta gamle feil altfor mange ganger.

Jeg håper jeg blir flinkere til å ta bedre vare på vennene mine. At jeg kommer til å nyte livet mer i stedet for å være flink jente.

Ønsker alle sammen et riktig godt nytt år!

Mitt lille strikkeri

Garn, mer garn, strikkepinner i sofaen, farger, mønstre, mange timer med klirr og kos! Strikkeproduksjonen min har tatt seg ganske kraftig opp, og nådd en topp nå like opp under jul. Det har dreid seg om sokker, sokker og atter sokker. Jeg har garn liggende til en genser, men finner stadig nye kalde føtter som jeg mener trenger litt varme, så den ligger foreløpig på vent. Er kanskje litt engstelig for å ta fatt på et såpass stort prosjekt.

Min kjære fant her om dagen en smart måte å finne ut hvor store sokkene skal være. Han surfet på nett, og på tysk Wikipedia fant han denne artikkelen. For de som ikke er så stive i tysk, gjengir jeg hovedpoenget:

Fotlengde på sokker

Skostørrelse delt på 1,5 minus 1,5. 

Det vil si at dersom du bruker størrelse 41 i sko, så deler du dette på 1,5= 27,3. Dette er skoens lengde i sin helhet. Fotlengden finner du ved å trekke fra 1,5 cm = 25,8. Genialt, ikke sant?

"Rødt, ragg og blått"

Pinne nr. 2,5. 48 masker

ca. str. 34

Jeg kan jo begynne med de blå, røde og grå sokkene som ligger i midten av dette første bildet. De er en miniversjon av Færøysokkene, og passer forhåpentligvis til min venninnes eldste sønn. Mønsteret har jeg hentet fra Cappelen Damms "Fabelaktige føtter og koselige tær". Jeg pleier sjelden å følge andre henvisninger for sokkestrikking, tar som oftest bare inspirasjon fra mønsteret. Jeg syns mange av sokkene i denne boka er utrolig lekre, men syns oppskriftene er nokså krøkkete. Kanskje kommer det av litt dårlig oversettelse? Eller min manglende oppskriftforståelse?

"Oma Leonie"

Pinne nr 3,0. 48 masker.

Ca. str. 37

"Oma Leonie"

Disse sokkene i raggegarn fikk min samboers bestemor. Endelig klarte jeg å strikke hullmønster! Mønsteret heter Fallende blad, og er hentet fra "Cappelens store håndarbeidsbok". Med denne boka lærte jeg å strikke fletter. Nesten helt på egen hånd, noe som sier litt om bokas egenskaper. Jeg er nemlig nokså tunglært, og det tar en stund før ting går inn. Jeg måtte spørre om råd på strikkebutikken bare én gang før jeg fattet poenget. Der sa de at jeg bare måtte følge oppskrifta ... 

"Gresk lillebror"

Pinne 2,5. 48 masker. 

Fotlengde 12 cm

Babysokker med gresk mønster fra min fantastiske strikkebok. "Strikk - 250 mønstre". Denne kan jeg virkelig anbefale, her fins mye gøy! Disse herlighetene vil varme føttene til mitt ferskeste tantebarn. Monterte en snor rundt ankelen så lillegutt kan sparke så mye han vil uten at sokkene faller av. Dette mønsteret fungerer også glimrende med flere farger. Syns det er så fint! 

Lillebror syns forhåpentligvis disse ikke er så triste

Da jeg holdt på med Færøysokkene, lærte jeg meg hvordan jeg kan felle tå med striper uten at det blir rot ved felling. Denne metoden brukte jeg også på "Lillebror". Stripene blir strikket én omgang hver for seg, dvs. én omgang blå, hvor jeg kun strikker de blå stripene - og hopper over de gule -, og én omgang gul hvor jeg bare strikker de gule, og altså hopper over de blå. Forvirrende? Min bedre halvdel har bedre oversikt over hvilke farger som skal felles på hvilke pinner, det går litt i surr for min del. Poenget er at fellingene på begge sider skal ha én gjennomgående farge. 

"Saue(g)ull fra Færøyene"

Pinne nr. 3,0. 48 masker.

Str. 41

"Bææ!" Ekte ull skal lukte sau!

Ull importert fra Færøyene i sommer! Dette er en av de fineste gavene jeg kan få! Jeg fikk tre nydelige nøster  av samboeren etter at han hadde vært på seminar på øya ute i sjøen.

Siden disse  sokkene utelukkende er laget av ren ull fra færøyske sauer, må de brukes med andakt, ellers går det sannsynligvis veldig lett hull på dem. Liker mønsteret, det er veldig enkelt, og syns det ser fint ut. Jeg må holde meg i skinnet så jeg ikke bruker dem hele tida, de er deilige og klør akkurat slik som ull skal. Jeg er av den typen som liker kløende ullplagg som virkelig rasper mot huden :)

"God dag, herr Ekorn!"

Pinne nr. 2,5. 64 masker.

Ca. str. 40

Her lekte jeg hemningsløst med mønstre i strikkeboka "Strikk - 250 mønstre". I tillegg har min kjære hjulpet meg med å brodere med maskesting to ekorn fra Arne og Carlos´ "Julekuler" (se tidligere innlegg) som hilser på hverandre. Dette tok sin tid, og jeg har nok gjort noen feil. Men syns de ble riktig så koselige likevel... 

Disse er på vei til en gutt i Nederland.

"Goeie dag, Eekhoorntje!"

En skulle vøri fire år i romjul ...

... men det er ikke sikkert at livet hadde vært en fest for det. 


Vi kom tilbake til Helsingfors i formiddag etter en tysk jul hos samboers familie. Det har vært dager med familiesammenkomster og et par turer til svømmehallen. Et par kilo ost og pølser, julekaker og hostemedisin ble med i bagasjen hit igjen. Min kjære prøver med all sin makt å bekjempe basseluskene som truer med å gjøre kål på hele nyttårsfeiringa. Ennå går det bra, kanskje på grunn av en real dose med C-vitamin og saltvannsgurgling. 


Nå holder han på med å skifte sykkelkjedet mitt, det røk av en ettermiddag før jul. I går var vi sammen med hans foreldre og søsken innom en sykkelbutikk i Düsseldorf for å kjøpe sykkelhjelmer til foreldrene. Noen mente at det ikke var en så romantisk gave, men jeg syntes det var en riktig fin tanke å beskytte den intellektuelle materie fra ytre farer. I alle fall, jeg kjøpte et sykkelkjede pluss en såkalt optisk sykkellykt. Etter en test hvor jeg lyste rett i øynene med den, ble jeg nesten blindet, og konstaterte at det måtte være noe til lys. Ny lykt måtte jeg jo ha, etter at jeg var så dum å etterlate den jeg hadde før på sykkelstyret mens jeg bare skulle en snartur innom butikken. Da jeg kom ut igjen, var den selvsagt borte, og jeg måtte sykle hjem alldeles i bekmørtna*. For hver politibil jeg så, var jeg sikker på at én ville stoppe og ilegge meg en klekkelig bot for å drive med uvettig ferdsel i trafikken. Makan til forfølgelsesvanvidd. Nuvel. Nå har jeg i det minste en skikkelig fin lykt som er enda bedre til og med.


I en romjulsblogg er det vel en plikt å fortelle hva man fikk i julegave og sånn. Jeg fikk egentlig ganske så ordinære ting, blant annet en Thermarest fra foreldrene til samboeren, noe som jeg ble meget glad for. Nå kan jeg sove ute på vinteren uten å forfryse stumpen. Herrlich. Så ble det også et par ullsokker på meg. Jeg kan ikke glemme å nevne at jeg fikk Arne og Carlos´ JULEKULER på tysk! Jemini, det er noen skikkelig snåle typer! Elsker den boka, selv om det neppe blir så mange julekuler ut av det. Mønstrene kan brukes til så mangt. Holder på å mekke et par ullsokker med ekornmønster på, som jeg har hentet fra boka. 


Min kjære er virkelig en hendig kar. Han sydde vindvotter til meg. Helt på egen hånd, og det var visst noe av det første han noensinne har sydd. Jeg er imponert. De er mye finere enn noe man kan få kjøpt. Jeg skal sette inn et bilde av dem senere. Hvis jeg husker på det, vel og merke ....


Bedre enn å få, liker jeg å gi julegaver. Jeg sendte en 4,2 kg pakke til familien i Finnmark fra Tyskland, fordi det faktisk var billigere enn å sende den herfra. Pakken kom selvfølgelig ikke frem til jul, men det syns jeg ikke gjør så mye. Vi jobbet ganske hardt for å stelle i stand alle gavene, og det var en sann kilde til fortvilelse å finne gave til mannfolka i familien. Du finner rett og slett veldig sjelden noe som passer perfekt. Så får det bli noe som vitner om at vi husker på dem. Det ble forhåpentligvis ikke så gæli til slutt. For mitt vedkommende er ikke jula over før alle mann har fått åpnet gavene sine. Jeg gleder meg sånn til pakken kommer frem, sjekker Postens nettsider hver dag. Nå befinner den seg på postterminalen i Tromsø, og er visstnok klar for videresending. Så kjapp deg da, herr postmann!


Snart skal vi sykle en tur på Lankamaailma. Direkte oversatt betyr det Garnverden, og det er det jammen meg også. Den garntypen eller fargene du ikke finner der, er ikke å oppdrive. Det er et mekka for sånne som meg som lider av den uhelbredelige strikkegalskapen. Pinnene har gått i ett.


Men først må sykkelen bli ferdigreparert. Jeg fikk nettopp en statusoppdatering - sykkelen har visst fått hard medfart med 100 km hver uke: Bakskjermen er ødelagt, girvaieren er gått av, sykkelstøtta henger og slenger, bagasjebrettet er ønsket fast, kjeden - som samboen skiftet for knapt én måned siden - er i stykker. Rullemonsteret har også vært inne på sykkelsykehuset for skifting av skivebremsene. Er glad det ikke er snakk om bil, for da ville sluttsummen vært astronomisk. Dette kan man (les: min sin mann) fikse selv, bare jeg skaffer sykkeldelene. So ist das Leben.




* er fullt klar over at dette er et nordnorsk ord

Førjulsstemning i Portveien 2

Nå nærmer det seg jul ... Vi drar til Tyskland allerede tirsdag neste uke. Til nå føles det ut som om vi har vært på 100 førjulsfester. Minst. I alle fall har det vært noe nesten hver eneste kveld. Finnene kaller det "pikkujoulut", altså "lillejulsfest" eller noe i den dur. Det kan kanskje ligne på julebord, men er ikke helt det samme, tror jeg. 


Hjemme hos oss har vi fått noen små julegimmicker som bidrar til å øke julestemninga. Adventslysene er selvfølgelig på plass, og i morgen tenner vi det fjerde lyset. Samboeren min holdt på å begå den fatale feilen forrige helg, ved å tenne på alle lysene. Jeg rakk ikke å avverge det, men blåste ut lyset like etter på, så det er bare en svart veke som sladrer om fadesen.


Julekalendere har vi ikke mindre enn to av. Her er den ene:

Weckmann er noe tyskerne lager før jul. 11. november er det Martins dag, og da skal en slik en fortæres. 6. desember er det St. Nikolaus, og da er oppfølgeren på plass. Min kjære er trofast mot tradisjonen og sin kultur, og bakte til begge dagene. 

En morgen våknet vi opp til et etterlengtet syn: Snø! Naboungene var ute med akebrettene med en gang. Se hvor artige mønstre som dukket opp:

Dessverre varte ikke gleden lenge. Kanskje har vi tatt med skiene forgjeves. Værprofetene spår en svart jul. Snøen er erstattet med regn og sludd. 

O du fröliche Weihnachtszeit.

Denne lille tassen lå oppi en luke i kalenderen. Nå dingler han i lampa på kjøkkenet.

Tallinn

Vi kom oss faktisk til Tallinn forrige helg, men på grunn av været og mye sjø, ble avgangen til katamaranen avlyst. Samboeren måtte derfor springe fram og tilbake til Linda Line-terminalen for å få byttet om billettene våre til Tallinkbåten. Mot et tillegg på tilsammen 40 euro, tur/retur for begge. Tenketenketenke... Men. Vil man av gårde, så vil man av gårde.

Overfarten gikk forholdsvis bra, men for ei som blir kvalm selv på hurtigruta - kanskje spesielt på hurtigruta, aner ikke hvorfor, men sneglehuset mitt tåler visst ikke stort. Nuvel. Vel utpå, midt i en strikkeomgang, kjente jeg magen begynte å danse, og da var det bare å komme seg ut på dekk og trekke frisk luft. Det gjorde susen, selv om vi ble litt kalde. 

Været var - ikke særlig overraskende - omtrent det samme i den estiske hovedstaden. Regn, vind, kaldt ... Men vi er jo vant til værguder i dårlig lune, og lot oss såvisst ikke skremme.

Vi brukte lørdagen på å vandre rundt i byen, og her er noen fotominner fra turen vår:

Vi stakk innom en liten kafé som lå bortgjemt i et smug. Det er mange slike smug i Tallinn, og det er en av de tingene som er sjarmerende med byen.

Vi fikk oss til og med en nokså velfødd kompis inne på kafeen. Han så ut som han hadde fått nok kaker for en stund, så vi var riktig så gnadne (les: gnien) med serveringa denne gangen.

Karlsson på taket hadde også funnet veien over Østersjøen ...

Strikketøyet var som vanlig fast inventar i bagasjen........

Adgang til (altfor) billig alkohol er for et stort flertall av de finske turistene en stor grunn til å besøke naboen over dammen. Hadde jeg vært finne, hadde dette fenomenet vært en stor beveggrunn til å skifte statsborgerskap. Men så kom jeg på at jeg er norsk. Vet ikke hva som er verst... Pest eller kolera liksom. Nordmenn oppfører seg visst ikke hakket bedre på Kanariøyene. Vi var meget tilfredse med våre lette ryggsekker, hvor det heftigste  vi hadde kjøpt var estisk salami. 


Vi travet rundt i mange, mange butikker. Dessverre måtte vi konstatere at turistfaktoren var etter det vi kunne se meget dominerende. Julemarkedet besto av sikkert 30 boder, hvorav 26 var nesten identiske... I følge ei estisk jente jeg snakket med denne uka, er grunnen til dette det høye gebyret utstillere må punge ut med for å få stå på markedet.

Men alt i alt er Tallinn en by vi gjerne kommer tilbake til, mye på grunn av den unike arkitekturen fra middelalderen. Her kan man observere mye påvirkning fra blant annet hansatida, da byen hadde tette kontakter med tyske handelsmenn.                                              

  

På reisefot

Vinden uler og snøen fyker ute. Det er sikkert galskap, men vi skal begi oss ut på sjøen over til Tallinn i ettermiddag. Været er så dårlig at hurtigbåten, som vi egentlig skulle reise med, er satt ut. Vi fikk booket om billetten til Tallink-båten i stedet ved å betale 10 euro ekstra per pers. Det blir litt dyrere alt i alt, men vi fant ut at det var verdt forsøket. Hotell er allerede bestilt, og vi vil ellers tape pengene. Dessuten vil vi jo til Tallinn.


Ellers er det full julegavemekking på gang. Egentlig skulle desember måned vært helt og holdent satt av til julestria. Samboeren min er en skikkelig julenisse, han elsker å lage overraskelser. Jeg er mindre kreativ, og lider mye i førjulstida av kvaler. Det blir nok noe sånt også denne gangen. I fjor satt jeg lillejulaften og strikket sokker til ham til jeg nesten fikk senestrekk. Jeg måtte til og med ty til en nødløgn, som han sikkert gjennomskuet. Julegaver er veldig vanskelig. Folk har alt, eller ønsker seg ingenting. I tillegg har jeg fremdeles studentøkonomi, selv om det er ett år siden jeg sluttet med studiene. Viljen til å gi står dermed ikke i proporsjon til evnen.


Jeg har vært hjemmeværende husfrue i dag, forsøkt å få skikk på leiligheta med varierende resultat. Vurderte å spasere til sentrum, men innser at jeg tidsmessig ikke kommer til å rekke det. Blir rastløs av å være fysisk inaktiv i tillegg til den søte førjulstid.


Snart hever vi anker og seiler over Østersjøen, skip o´hoi!