fredag 18. september 2015

Lenge siden sist

Lenge siden siste blogginnlegg, så jeg tenkte å skrive et lite et.

Ute raser den første høststormen, kanskje det er restene av Petra?

Jeg er ganske stolt over å faktisk ha gått en kveldstur med hunden til ei venninne. Hun måtte en tur til Tromsø, og spurte meg pent om jeg kunne se til hunden og kanskje gå en tur med den. Jeg pleier vanligvis å ta meg en kveldstur, enten spasere eller jogge, så om jeg kunne gjøre noen en tjeneste i tillegg, så var det ikke meg i mot. På slutten av turen hang selbuvottene ned på samme måte som potteplantene mine, bare det at potteplantene vanligvis er uttørkede og vottene var dyvåte. Men godt var det lell.

Jeg har nå jobba her i Finnmark i snart ett år. Jammen går tida fort! Og av ulike årsaker fikk jeg tilbud om forlenga vikariat. Jeg sa til slutt ja,  men det er ikke bare enkelt. Kjæresten bor langt unna, og jeg har et stort ønske om at vi kan bo sammen igjen. Men det er to grunner til at jeg takket ja: for det første føler jeg at jeg fortsatt har mye å lære her, og for det andre vokser ikke akkurat jobber som passer så godt til utdannelsen min, på trær. Nye vilkår for jobben gjorde det litt lettere - jeg får ha femti prosent hjemmekontor. Det betyr mer kjærestetid.

Ellers har det vært ganske travelt på jobb i det siste, faktisk. Mye oversetting. Til kvensk. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oversette til et språk som ikke er morsmålet mitt, men nå er det altså tilfelle. Jeg hadde aldri klart det, hadde det ikke vært for kollegial hjelp. Når forholdene er slik, kan jeg egentlig ikke tenke meg en bedre måte å lære språk på. Slitsom og arbeidskrevende, ja, men jeg stortrives.

Det lakker og lir mot vinter... Men enn så lenge koser jeg meg mest høstfargene...



1 kommentar:

  1. Så kosli å lese og se bilda her igjen�� Veldi glad for å høre at du får jobbe litt hjemmefra! Ha ei fin helg. Klem Anne-Marit

    SvarSlett

Koselig med en liten hilsen ...