Mitt lille strikkeri

Garn, mer garn, strikkepinner i sofaen, farger, mønstre, mange timer med klirr og kos! Strikkeproduksjonen min har tatt seg ganske kraftig opp, og nådd en topp nå like opp under jul. Det har dreid seg om sokker, sokker og atter sokker. Jeg har garn liggende til en genser, men finner stadig nye kalde føtter som jeg mener trenger litt varme, så den ligger foreløpig på vent. Er kanskje litt engstelig for å ta fatt på et såpass stort prosjekt.

Min kjære fant her om dagen en smart måte å finne ut hvor store sokkene skal være. Han surfet på nett, og på tysk Wikipedia fant han denne artikkelen. For de som ikke er så stive i tysk, gjengir jeg hovedpoenget:

Fotlengde på sokker

Skostørrelse delt på 1,5 minus 1,5. 

Det vil si at dersom du bruker størrelse 41 i sko, så deler du dette på 1,5= 27,3. Dette er skoens lengde i sin helhet. Fotlengden finner du ved å trekke fra 1,5 cm = 25,8. Genialt, ikke sant?

"Rødt, ragg og blått"

Pinne nr. 2,5. 48 masker

ca. str. 34

Jeg kan jo begynne med de blå, røde og grå sokkene som ligger i midten av dette første bildet. De er en miniversjon av Færøysokkene, og passer forhåpentligvis til min venninnes eldste sønn. Mønsteret har jeg hentet fra Cappelen Damms "Fabelaktige føtter og koselige tær". Jeg pleier sjelden å følge andre henvisninger for sokkestrikking, tar som oftest bare inspirasjon fra mønsteret. Jeg syns mange av sokkene i denne boka er utrolig lekre, men syns oppskriftene er nokså krøkkete. Kanskje kommer det av litt dårlig oversettelse? Eller min manglende oppskriftforståelse?

"Oma Leonie"

Pinne nr 3,0. 48 masker.

Ca. str. 37

"Oma Leonie"

Disse sokkene i raggegarn fikk min samboers bestemor. Endelig klarte jeg å strikke hullmønster! Mønsteret heter Fallende blad, og er hentet fra "Cappelens store håndarbeidsbok". Med denne boka lærte jeg å strikke fletter. Nesten helt på egen hånd, noe som sier litt om bokas egenskaper. Jeg er nemlig nokså tunglært, og det tar en stund før ting går inn. Jeg måtte spørre om råd på strikkebutikken bare én gang før jeg fattet poenget. Der sa de at jeg bare måtte følge oppskrifta ... 

"Gresk lillebror"

Pinne 2,5. 48 masker. 

Fotlengde 12 cm

Babysokker med gresk mønster fra min fantastiske strikkebok. "Strikk - 250 mønstre". Denne kan jeg virkelig anbefale, her fins mye gøy! Disse herlighetene vil varme føttene til mitt ferskeste tantebarn. Monterte en snor rundt ankelen så lillegutt kan sparke så mye han vil uten at sokkene faller av. Dette mønsteret fungerer også glimrende med flere farger. Syns det er så fint! 

Lillebror syns forhåpentligvis disse ikke er så triste

Da jeg holdt på med Færøysokkene, lærte jeg meg hvordan jeg kan felle tå med striper uten at det blir rot ved felling. Denne metoden brukte jeg også på "Lillebror". Stripene blir strikket én omgang hver for seg, dvs. én omgang blå, hvor jeg kun strikker de blå stripene - og hopper over de gule -, og én omgang gul hvor jeg bare strikker de gule, og altså hopper over de blå. Forvirrende? Min bedre halvdel har bedre oversikt over hvilke farger som skal felles på hvilke pinner, det går litt i surr for min del. Poenget er at fellingene på begge sider skal ha én gjennomgående farge. 

"Saue(g)ull fra Færøyene"

Pinne nr. 3,0. 48 masker.

Str. 41

"Bææ!" Ekte ull skal lukte sau!

Ull importert fra Færøyene i sommer! Dette er en av de fineste gavene jeg kan få! Jeg fikk tre nydelige nøster  av samboeren etter at han hadde vært på seminar på øya ute i sjøen.

Siden disse  sokkene utelukkende er laget av ren ull fra færøyske sauer, må de brukes med andakt, ellers går det sannsynligvis veldig lett hull på dem. Liker mønsteret, det er veldig enkelt, og syns det ser fint ut. Jeg må holde meg i skinnet så jeg ikke bruker dem hele tida, de er deilige og klør akkurat slik som ull skal. Jeg er av den typen som liker kløende ullplagg som virkelig rasper mot huden :)

"God dag, herr Ekorn!"

Pinne nr. 2,5. 64 masker.

Ca. str. 40

Her lekte jeg hemningsløst med mønstre i strikkeboka "Strikk - 250 mønstre". I tillegg har min kjære hjulpet meg med å brodere med maskesting to ekorn fra Arne og Carlos´ "Julekuler" (se tidligere innlegg) som hilser på hverandre. Dette tok sin tid, og jeg har nok gjort noen feil. Men syns de ble riktig så koselige likevel... 

Disse er på vei til en gutt i Nederland.

"Goeie dag, Eekhoorntje!"

Kjendis og helgerapport

Vi står blant melkekartonger på super´n på Hagnäs. Med ett går ei kjent dame forbi. Jeg hvisker så diskré jeg bare kan til samboeren, og ber ham om å titte bak seg. 

Tarja Halonen – tasavallan presidentti

Det er kanskje bare i små land som Finland at en kan støte på presidenten i butikken. Men det skjer jammen ikke hver dag. 

Det var litt gøy, det må jeg i min barnslighet bare innrømme. 

Ellers hadde vi besøk av et vennepar i helga, og det var veldig deilig å bare kunne kaste fra seg alt som heter arbeid. Når en har besøk, skal en jo ikke sitte alene og knø foran dataskjermen. 

På lørdag dro vi først til Uspenski-katedralen, fordi været ikke var det aller beste. Da vi kom inn, ble vi vitne til en ortodoks dåp, noe jeg aldri har vært med på før. Ungen ble kledt naken, og dyppet ned i døpefonten. Etterpå ble den tullet inn i en for oss ganske utradisjonelt dåpsdrakt – et håndkle med kaninører. Men det er vel det som er mest praktisk når en nettopp har fått seg et bad i all offentlighet!

Etterpå gikk vi straka vegen bort til Fazer. Det er vel det mest tradisjonsrike caféen – med C og l´accent aigu – som en kan dra gjester med til. Siden det var lørdag, var det mange andre som hadde tenkt det samme som oss. Vi forlot turistfella, og bestemte oss for å ta båten inn til Suomenlinna, eller Sveaborg, som er det svenske navnet, for å gå på kafé der. Da vi såvidt var kommet ut av Fazer, fant vi ut at Chjoko lå like ved. Med en sjokoholiker i følget ble vi som ved en naturens kraft dratt inn. Der finnes håndlagde praliner til 1, 20 euro per stykk, og vi forlot butikken med ti-tolv av dem som niste. 


På Suomenlinna gikk vi til en liten søt kafé med kun 4-5 bord og gammelt interiør. Jeg syns det er så koselig der! Der går det virkelig an å føre en samtale. Vi spiste lunsj, før vi gikk på omvisningsrunde på øya. Selv om jeg har vært der 4-5 ganger, syns jeg det alltid er fint å ta runden i den vesle bygda. 


Vel inne på land tok vi med oss gjestene våre til Zinnkeller, som etterhvert har blitt vårt stamsted. Dit drar vi gjerne tilbake. Stedet er overlesset med tysk kitsch, noe som er litt morsomt og gir en litt annerledes atmosfære. Betjeninga snakker også tysk, og vi har alltid fått god service der. En går ikke dit dersom en er vegetarianer, for å si det sånn. Vi avsluttet kvelden med dessert på Fazer.


Neste dag fant vi ut at det kunne være godt å gå seg en lengre skogstur. Vi tok bussen til Maunula/ Månsas, gikk av et sted ved hovedveien, og rettet snuten mot den lille hytta "vår" i skogen, hvor en får kjøpt gode kanelboller. På veien besøkte vi dyrekirkegården, og etterpå satt vi et par timer i raststugan.

Ekornelius koser seg med en nøtt

Veien skulle bli lang å gå, vi endte på 20 km til slutt. En annen venninne ble med da vi var omtrent halvveis. Hun bor i nærheten av Seurasaari, eller Fölisön, som ligger ved siden av Ekudden, der U.K.K, eller Finlands tidligere president Urho Kalevi Kekkonen, bodde i sin tid. Boligen er for tiden under oppussing, men ved en senere anledning kunne det vært interessant å ta en titt på presidentvillaen. Han pleide visstnok å spasere rundt på Fölisön, og nå gikk vi i hans fotspor. Det bor ingen fast på øya etter det vi vet, men den er bebodd av en hel del ekorn med særdeles godt matvett. De eier ikke sjenanse, og kommer omså bort til deg og spiser av hånda di, hvis du har noe riktig godt. Helst usaltede pistasjnøtter, fant vi ut. Det var dagens attraksjon. Noen meiser kom også flygende og nappet til seg noen nøtter.


Etter å ha gått langt og lenger enn langt, endte vi opp på en pitteliten italiensk restaurant bak Kampen. Der serverte de utsøkte retter, og vi kommer garantert tilbake ved en senere anledning for å teste ut menyen ytterligere. Det som var ekstra morsomt, var at personalet faktisk snakket italiensk. Mens vi satt rundt bordet gikk praten på norsk, og jeg ble derfor helt språkforvirret da kelneren tiltalte meg på engelsk. Jeg reagerte med å svare på norsk, før det gikk opp for meg at han ikke forsto et kvekk, og gikk deretter over på italiensk. Dette ble visst han litt språkforvirret av, for da han på finsk skulle si prisen på måltidet til venninna mi, ble det noe sånt som "kaksikymmentäyksi cinquanta". Selv ble jeg litt satt ut, da det er tre år siden jeg hadde italiensk i friskt minne. Hjernen begynte med en gang å lete etter ord, og fortsatte å surre en stund etterpå.


En fin helg, med andre ord. I dag var det mandag, for å si det sånn.