Året er slutt

Godt nytt år til alle!

Værsjuk og Fernweh

Ja, ka sir reven?

Fernweh er et uttrykk på tysk som jeg gjerne skulle adoptert. Det er det motsatte av hjemlengsel, nemlig at du lengter bort fra der du befinner deg. Akkurat nå er det veldig skiftende vær i Tromsø, med mye mildvær i vente. Regn, sier Yr.no. Huff. Jeg er jo egentlig veldig glad i klart vintervær, så dette er ikke det jeg ønsker meg. En blir liksom så fanga, det blir et ork å komme seg ut. Vått og ekkelt. Kaldt. Joda, det kan være veldig koselig å sitte inne og for eksempel strikke, men jeg er nå en gang sånn at jeg trenger å røre på kroppen. Og av og til blir det litt tungvint når værgudene ser ut til å ha tenåringsopprør på gang. Noen resultater av det har det likevel blitt. Gudbarnet og niesa mi fikk en revehette i bursdagsgave (Oppskrifta kan lastes ned gratis her.) Den falt virkelig i smak! Søstra mi bestilte sporenstreks en maken, og den er under produksjon. Må bare bli ferdig med alle sokkene først ... 

Men altså, det har jo faktisk vært en ganske okei høst. I september hadde vi for eksempel ei uke med fantastisk vær. Da spiste vi ute (i ordets rette forstand) 3 ganger på ei uke. Det var herlig. Bare at jeg vil ha mer av den slags. Og så var vi i Dividalen med en kompis. Litt synd at vi gikk i fra godværet, da. Vi gikk og la oss rett etter at vi hadde spist middag den siste kvelden, og vi sov seriøst i 12-13 timer. Det var rett og slett så hustrig at vi ikke orket å gjøre noe annet.

Fjellet Jiertta med truende skyer i Dividalen. Gutta til venstre.

Før frosten kom, redda vi inn jordbærplanta som vi hadde fått av et vennepar. Jeg har hele tida dømt den nord og ned på grunn av min finnmarkspessisme. Jordbær, liksom, hah! Men så hadde vi besøk her for vel ei uke siden. "Så fin jordbær dere har!" utbrøt ei venninne. "Ja, jordbærPLANTA er fin, den." "Ja, men der er det jo et jordbær!" 

Og jammen hadde hun ikke rett. Et enslig lite markjordbær, men du verden så mye glede det skapte. En kveld delte vi det i to og åt det med andakt. Ikke helt det samme som markjordbærene i sommer, men likevel ikke så verst til innendørsjordbær å være. 

Endelig fikk jeg levert oversettelsen som jeg har flikka på en god stund. Det hele løste seg ganske fint ved å snakke med den svenske oversetteren som oversetter samme bok. Fantastisk å kunne snakke med en kollega på den måten. Alt blir liksom mye lettere, knuter løser seg. Så får vi se hva manusvaskeren sier. Jeg er veldig glad i manusvask, for det får ofte teksten til å bli mye bedre.

Hadde forresten besøk av ei venninne noen dager, noe som var veldig koselig. Vi pratet masse og gjorde noen fine turistting i byen. Blant annet tok vi fjellheisen en dag været var godt til en forandring. Egentlig skulle vi jo dra til Molnes på Kvaløya for å se på hvaler og overnatte på hytte, men været satte en effektiv stopper for det. Det ble likevel en hyggelig lørdagskveld med venner, middag og multispråklig Scrabble. Utrolig gøy! Ellers var jeg, venninna mi og kjæresten min på Tromsø museum på søndagen. Jeg ble skikkelig positivt overrasket! Jeg har aldri vært der, men det var virkelig verdt en tur. Mye interessant å se på, og mye kreativitet å spore i utstillingene. Dit skal jeg definitivt igjen.

Om ikke så lenge reiser vi til Madeira, og voi voi kor vi gleder! Den 6. desember har koret mitt julekonsert, og dagen etter tar vi flyet og rømmer til varmere strøk. I hele ti dager skal vi kose oss på sydhavsøya, gå på tur og myke opp lemmene. Så blir det to dager i Lisboa før vi drar hver til vårt – kjæresten skal feire jul i Düsseldorf mens jeg vender snuten nordover. Tror vi trenger den sydenturen nå. Jeg hadde sikkert også overlevd uten, men nå som det er et faktum, merker jeg at jeg virkelig lengter etter å kunne føre et litt mer ukomplisert liv noen dager.

Oktoberrapport

Nå blir det lenger og lenger mellom hver oppdatering, merker jeg. Sitter så mye foran datamaskinen i forbindelse med oversetting at jeg nesten får stygga på å skrive noe mer på et tastatur når dagen er omme. Men nå har jeg fått et påfyll med korøving, og da har jeg litt mer fred i knollen til å sysle med bloggen. Det er forresten veldig gøy med koret for tida. Vi holder på å forberede julekonserten som skal finne sted den 6. desember i Kroken kirke. Vi skal synge hele Ceremony of Carols av Benjamin Britten, samt en del andre julesanger. Repertoaret er ganske utfordrende, så det blir spennende å se hvordan det går. 

Oktober har vært en nokså travel måned. Det er riktignok selvforskyldt. I midten av oktober var jeg med som ungdomsleder på en familiesamling som LEVE arrangerte på Viken senter i Bardu. Det var interessant og lærerikt. Jeg trives veldig godt blant ungdommen, og det virker som de trives med meg også.

Helga etter dro vi til Oslo for å treffe familie og venner. Mest sistnevnte, da. Men også veldig koselig å hilse på lillesøster. Vi rakk å treffes hele tre ganger i løpet av dagene vi var der. Hele torsdagen, litt på fredag. Så dro hun til ei venninne i Trondheim. På mandag støtte vi på henne i ankomsthallen på flyplassen, alle tre var like dautrøtte og lengtet like mye etter dyna. Det ble et ekspressbesøk på flyplasskafeen. Vi måtte faktisk spurte bort til gaten siden vi satt så lenge og snakka.

Ellers hadde vi avtalt med venner som bor i Oslo og litt utenfor. Lørdag traff vi hele bunten på en skogsdate like ved blokka til han vi bodde hos. To av våre vennepar har fått sine førstefødte, og det var veldig hyggelig å hilse på dem. Etter hvert ble det litt kaldt i skogen, så jeg og den ene venninna vår med datter dro til leiligheta for å tine oss opp, mens de andre ble igjen i skogen en stund til.

Oktober har også vært en god arbeidsmåned med tanke på vakter på biblioteket. November ser ut til å bli ganske mager. Men da får jeg tid til å gasse på med oversettelsen, som nå befinner seg i sluttfasen. Det vil si at den foreligger på norsk, men det er endel flikking og finpussing som gjenstår. Sukk. Det er den kjedeligste fasen, syns nå jeg. Og den mest utfordrende. Jeg blir så blind for egen tekst. Heldigvis har jeg kontakt med den svenske oversetteren, og vi hadde en hyggelig samtale på mandag om teksten. Det er så fint å snakke med andre oversettere på denne måten, for da føler jeg at jeg faktisk driver på med et håndverk og har et yrke. Men jeg går jo ei framtid som minstepensjonist i møte dersom den slags jobbing fortsetter å ha like liten innvirkning på kontobeholdninga som det har hatt hittil ...

Og ja. Til slutt kan jeg jo si at også jeg har kastet meg på Ylvis-og revebølgen. Strikket denne til min kjære guddatter da hun fylte år for et par uker siden. What does the fox say?? Da hun hadde fått den i posten, måtte hun straks ringe venninna si så de kunne leke dyr ...

Skulle hatt noen bilder her, men har vært ubeskrivelig lat med alt sånt i det siste. Vinteren er kommet og leddene stivner, vettu ...

Fødselsdagstur til Middagstind

På søndag var vi med på en litt annerledes fødselsdagsfeiring med et vennepar av oss. Vi visste ikke annet enn at vi skulle "gå en tur og spise kake i fjæra etterpå". Lett som en plett, liksom. Lite ante vi at det skulle bli en skikkelig topptur i et fortryllende nydelig Tromshøstvær som vi kommer til å leve lenge på ...

Utsikt fra veien opp. Bentsjordtinden på andre siden. Vakre Malangen!

Så da vi var kommet oss i gang, fikk vi vite at vi skulle på Bakaromnstinden. Etter å ha stupt ned i blåbærlynga og konstatert at dalen var frodig og vakker, hadde vi ferdaråd og fant ut at vi skulle gå mer i dalen og ta turen opp til Middagstinden i stedet. Fjellet er på ca 1100 meter (men det visste jeg ikke før vi satt på toppen).

Isbreen på Bentsjordtinden. Ikke hver dag en har denne utsikten.

Også på denne toppturen gikk det oppover. Hurtigruta i bakgrunnen.

Fra toppen. I norske middagstider. Derav navnet på fjellet, mon tro?

Det er unektelig noe skotsk over landskapet, ikke sant? Tenk at breen har formet denne dalen ...

... og ikke minst tatt med seg denne steinen! Godt en har med seg sterke karer på tur. Her jobbes det hardt, som du ser ... 

En ren tilfeldighet at disse ordene havnet på brettet.

Ellers fant jeg ut for ei uke siden at det hadde vært gøy å spille Scrabble. Vet ikke helt hvor jeg fikk den tanken fra, men kjæresten er ikke vant til at jeg foreslår at vi skal spille et spill, så tre dager senere sto han med spillet i hendene og var klar til dyst. Og siden det har det blitt noen spillkvelder. Artig! Jeg er ikke så opptatt av konkurransedelen, syns egentlig det er mest stas å lage ord. Poengberegninga er sekundær. 

Høstgleder

Ja, tenk at en kan skrive det etter en sommer som bare har gjort en sulten på mer? Men jeg sier det like ut – høsten har jammen mange gleder å by på!

900 gram kantarell, o lykke!

Ikke for å skryte (joda, det er nettopp det jeg gjør...) : Til nå har vi laga 10 liter krøkebærsaft, 2, 6 kg blåbærsyltetøy, 2 kg bringebærsyltetøy og tørka sopp av ca 4 kg (det blir naturligvis veldig krympet når det tørket, siden mesteparten av soppen er vann. Men åkkesom!).

I frysen ligger en god del kg med frossen blåbær som skal kokes til syltetøy (må bare hoste opp flere syltetøyglass), brukes til desserter og smoothies. Planen er å plukke tyttebær også, men det haster heldigvis ikke så veldig.

Jeg bare elsker at vi kan gå på tur og nyte disse herlighetene som naturen har å by på. Mosjon og matauk i en smekk. Det gir deilige minner,
spesielt når været spiller på lag, som for eksempel i helga. Skal legge ut bilder fra turen til Reisadalen for to uker siden, bare jeg får bildene som samboeren tok. Burde vel lære meg å lage bildekollasj, men har hittil ikke orket å sette meg inn i det. Har ikke nettilgang hjemme, så alt av blogginnlegg gjøres i arbeidstida. Derfor bør jeg helst bruke minst mulig tid på det.

Hjemmelaga hasselnøttsjokoladepålegg, blåbærsyltetøy, røsslynghonning fra en venn, bringebærsyltetøy. På hjemmebakt brød. Stort bedre blir det ikke.

Sopptørking på gang, for det meste rødskrubb. Den er sterkest på smak i forhold til brunskrubben. Det er nitidig arbeid å tørke sopp, men vi gleder oss til å kunne lage stuing, risotto og supper med dette i vinter.

Sommerminne

Det ser ut til at sommeren virkelig er på hell her i Tromsø. Det har regnet, blåst og vært småkaldt til tider. Da er det godt å ta fram minner fra sommeren, som faktisk var helt fantastisk i år. Dette bildet er fra Brensholmen for vel 3 uker siden. Vi heiv oss i sjøen. Særlig høye temperaturer i vannet skal jeg ikke skryte av, men lufttemperaturen gjorde at vi var ganske oppvarmet igjen relativt kort tid etterpå.

Sukk ...

Ferien i Alpene over

I alle fall for min del. Kjæresten ble igjen for å gå på tur ei uke til med søstrene sine, og jeg angrer allerede ganske mye på at jeg ikke ble med. Men gjort er gjort. Har i det minste fått lyst på mer tur. Temperaturene nordpå er også litt mer overlevelige enn på høysommeren nede ved grensa til Italia. Det var opptil 40 grader på det verste, men da var vi heldigvis oppe i høyden. 

Jeg har skjøvet grensene mine en del når det gjelder høydeeksponering, for egentlig føler jeg meg jo ikke spesielt høy i hatten når det blir bratt. Deilig er det likevel å få varmet opp skrotten skikkelig og gått inn fjellformen, for den er blitt en del bedre. Måtte kjempe med meg selv en del. Til høsten blir det masse tur, må bare sørge for å ikke få for mye å gjøre.

I morgen bærer det nordover igjen, og etterhvert skal jeg prøve å komponere en bildemontasje som kan pryde bloggen. Nå må jeg bare få med meg de siste solstrålene her i Düsseldorf sammen med en del av svigerfamilien ...

Store Blåmann

I forgårs bestemte vi oss for å dra på Stor Blåmann, som ligger ca 3 mil utenfor Tromsø by. Været lå an til å bli fantastisk, så vi var ikke sene med å pakke tursekken og komme oss av gårde etter å ha gjort unna noen småærend. To venninner ble med oss, så med nesten full bil kjørte vi mot fjellet rundt lunsjtider. Hvis du tenker deg opp på Store Blåmann, lønner det seg å velge en dag som du er rimelig sikker på vil være rimelig stabil værmessig. Fjellet består for en stor del av svaberg, og disse kan visstnok bli svært så glatte og ubehagelig hvis det regner. For min egen del kommer jeg aldri til å dra dit hvis jeg ikke er hundre prosent sikker på været, for jeg syns det å bestige fjellet er tøft nok i seg selv...

Vi plukket oss oppover til bekken, noe som tok litt tid. Kjæresten ble litt utålmodig, men han har skaffet seg ei bærberte som blir helt satt ut av bærforekomster i marka. Da ser jeg ingenting annet, men løper rundt i ivrig jakt på delikatessene, med mål for øye å sikre C-vitaminforrådene for vinteren. Men omsider begynte vi og gå oppover på ordentlig.

Opp her? Tuller du??

Ruta oppover syns jeg er temmelig strabasiøs, den var faktisk verre enn jeg husket. Men det bedre denne gangen, i alle fall på enkelte partier. Men ett sted holdt det på å stoppe helt opp. Når du ser over kanten her, ser det ut som om det er straka vegen lukt ned i avgrunnen. Jeg og den ene venninna nektet først å forsere dette punktet, men vi sto der og blånektet en stund før vi bestemte oss for å prøve en gang til. Da hadde vi glemt den første skrekken såpass mye at vi klarte å kvinne oss opp. Og det gikk!

Utsikten på Blåmann er virkelig upåklagelig fantastisk! Vi satt oppe på platået en times tid og spiste lunsjen vår. Fra toppen ser du ut over et mektig landskap, med taggete tinder og diverse nabofjell til Tromsø.

Vi hadde egentlig planlagt at turen skulle ta 4-5 timer, for vi hadde lyst til å stikke innom søsteren min og hennes familie før vi skulle dra til Tyskland. Men vi var ikke oppe før i 4-tida, og klokka ble midnatt før vi satt hjemme ved middagsbordet. Med et par kilo multebær til i fryseren ... O lykke!

Store Blåmanns haifinneskygge

Sumaren er kort...

Tromsdalstinden i juni

... men har da fått gjort noe med den! To-tre turer på fjellet, og to relativt lange bilturer til henholdsvis Finnmark og Nordland for å treffe familie, og det har vært veldig koselig. Lillebilen har gått som ei kule og overrasker stadig med sin utholdenhet. Fint så lenge den klarer å ta oss med på eventyr!

For to uker siden var vi altså på familietreff i Nordland, og det ble litt av et liv med 8 unger under ti år. Jeg, kjæresten, pappa og søsteren min sov i telt. Det ble en litt fuktig opplevelse, så pappa rømte til svigers for å få sove i en ordentlig seng. Vi andre holdt stand i teltene. Kjæresten badet i Skjomaelva begge dagene, mens jeg våget meg uti den siste dagen siden det ble et lite solgløtt. 

Mat nok til alle

På fredagen skulle vi egentlig tatt fjellheisen, men siden vi ikke med beste evne klarte å skimte toppen av Fagernesfjellet gjennom tåka, bestemte vi oss for å samles hos mormor og morfar i stedet. Litt av poenget med å være andre steder var jo at hun skulle slippe å styre så mye, men mormor er mormor, og alle ble gode og mette... Prøvde i alle fall å hjelpe til med det vi fikk lov til. 

Lørdag møttes vi hos fetteren min og familien hans til grilling. Mesteparten av tida gikk med til iherdig kubb-spilling. Ungene fikk seg en tur på havet, noe som visstnok var storveis. Mine to yngste kusiner lagde til skattejakt for barneflokken, noe som gjorde stor lykke. 

Søndagen samlet vi oss hos mormor og morfar igjen til middag. Alle var enige om dette var vellykket og koselig. Håper det ikke blir siste gang! Og kanskje flere i familien kommer. Jeg syns det er så viktig å samles om andre arrangementer enn bare begravelser. Dem blir det nok av uansett, resten av moroa kan vi stelle i stand sjøl.

Vi reiser til Tyskland på førstkommende torsdag, og derfra bærer det av gårde til Østerrike for å bestige Groß Venediger med familien til kjæresten. Det er et av Østerrikes høyeste fjell, og ligger 3666 meter over havet. Jeg har aldri vært så høyt før, men så starter en jo heller ikke fra havnivå. Blir veldig spennende. Jeg er ikke noe tindrangler, og klarer meg med mindre topper uten så mye prestisje. Så lenge kneet holder stand, så kommer jeg vel meg både opp og ned...

Vakre Ringvassøy – i øsende regn

Ellers har sommeren blitt fylt med noen vakter på biblioteket, en tur til Ringvassøya (sist helg) og litt oversetting. Prøver å peise på med sistnevnte, for det er flere oppdrag som står i kø. Jo fortere jeg klarer å bli ferdig, desto bedre. Men nå blir det altså et aldri så lite opphold, før det er på ´an igjen om ti dager.

Hei sulivei!

Tidenes varmeste mai

... det kan vi leve med! På nasjonaldagen var det ennå snø i lysløypa. Etter festlighetene dro vi opp til et vann like i nærheten for å grille og spille gitar. Det viste seg å være en skikkelig kuldegrop. Nede i sivilisasjonen var det nemlig en av årets første sommerdager. 

Og bedre skulle det bli. En lørdag i begynnelsen av mai stappet vi Fiestaen full av hunder, telt og soveposer og en hel del mat og dro på "sommerferie" til Kvaløya. Her fins det mange strender, og vi visste i alle fall om en som var lett tilgjengelig fra veien. Her slo vi leir og grillet og koste oss til det ble natt.

Ei som koser seg i menneskenes selskap

Syns vi måtte ha litt gult med her.

Dagen etter pakket vi sammen alle tingene våre, og en del av turfølget dro opp til Hillesøytoppen. Været var helt fantastisk, og utsikten likeså.

På kvelden dro vi liksågodt tilbake til den samme teltplassen, for et vennepar av oss, etternølerne, skulle komme. Det ble en fin kveld og natt på stranda med ballkastespill og mye fliring.

Sånne helger gir virkelig næring til sjela ... Nå er været enda finere, med temperaturer over 20 grader. Og i følge meteorologene vil dette holde seg en stund. For tida er det altså beleilig å være situert i nord. Skulle bare ønske at vi ikke trengte å jobbe så mye.

Vi fikk oss forresten endelig ny leilighet, og overtar den i morgen. Vi har så smått begynt å pakke tingene våre ned i esker, men vi trenger mange, mange, MANGE flere esker. Jeg blir helt matt av tanken på alt styret som venter oss den nærmeste tida.

Inntrykk og ut-rykk i april og mai 2013

Nå er det evigheter siden jeg satte meg ned med bloggen, og det er fordi det har gått i ett kjør en god stund. Men nå begynner det å bli litt luft, heldigvis. Kjæresten disputerte den 11. april, så mye av energien og tida gikk med til innspurten. Det var skikkelig nervepirrende, men han klarte det med glans, og feiret det hele etterpå med en fin fest med venner, kolleger og familie.



Rett etterpå dro vi til Düsseldorf for å feire 60-årsdagen til svigerfar. Siden vi likevel var nede på kontinentet, dro vi innom London på tur nordover. Ikke minst fordi det nå går direktefly fra britenes hovedstad opp til Nordens Paris. Ikke verst, det liker vi! Kom gjerne med flere direkteforbindelser, det er SÅ deilig å slippe Gardermoen.


Vakre øyeblikk utenfor kjøkkenvinduet

April og mai var altså to fartsfylte, stressende og avslappende måneder, alt på en gang. I anledning disputasen hadde foreldrene hans tatt turen hit fra Tyskland. For å roe ned etter strabasene og for å vise hva Tromsø og omegn kan ha å by på av naturopplevelser, tok vi dem med oss på skitur. De hadde aldri stått på fjellski før, men vi syns de klarte det kjempebra! Været var alldeles fantastisk. Vi overnatta på ei hytte, og dagen etterpå var været om mulig enda bedre. Årets første rast uten boblejakke ble markert med hjemme- og vennelaget eplekake til lunsj.

Forberedelse og feiring av rund dag

Spasertur på morrakvisten til ære for jubilanten 

Så hadde det seg altså sånn at faren til samboeren faktisk skulle fylle 60 år uka etterpå, og det var bare såvidt det ikke kræsjet med disputasen, men det gikk heldigvis bra. Vi sa vi skulle ankomme Düsseldorf på kvelden på bursdagen, men i stedet for kom vi dagen før og overnattet hos søsteren til kjæresten. Vi stelte i stand ei kake på kvelden. På morgenen dagen etter kjørte hun oss til huset der foreldrene bor, men de var fortsatt inne, så vi måtte ta oss en spasertur. Da vi endelig fikk klarsignal, kom vi oss bortover og satt klar ved frokostbordet for å gi dem en skikkelig overraskelse. Og det ble det også...
Dette var min første vårtur til Tyskland, og for oss nordlendinger som egentlig ikke har noen vår, er det å oppleve blomstrende kirsebærtrær noe ganske spesielt. Jeg stakk stadig nesa opp i blomstene og måtte fotografere...

Kirsebærtre i full blomst

Kveldstur ved Rhinen

Naturens murkunst. Spasertur langs Rhinen.

Etter en fin fest til ære for
jubilanten, besøkte vi tanta, onkelen og bestemora til kjæresten. Vi sykla til Oma, og på vei hjem stakk vi innom byen og spiste årets første italienske is. Mmmm...

Neste dag vendte vi nesa nordvestover til London. Her var det ikke mindre vår, og vi fikk noen deilige soldager. Jeg ble faktisk så bortskjemt at da temperaturen sank fra 15 til 10 grader, syntes jeg det var forferdelig kaldt og gikk og hutret med ullgenser og allværsjakke...

Vi hadde noen flotte dager i London, og bodde til og med rett ved siden av en svømmehall. Vi klarte å pine oss opp til morgensvømming, og det var utrolig deilig å strekke på skrotten etter å ha gått mange kilometer på hard asfalt.

Tegnestund ved Themsen

Siden begge har vært flere ganger i Stor-Britannias hovedstad, følte vi ikke noe behov for å menge oss med alle de andre turistene. Vi spankulerte heller rundt i boligstrøk og litt mer bortgjemte gater. Det var slik vi fant vegetarrestauranten som vi faktisk besøkte to ganger fordi maten var så god.

Vi tok oss tid til å dra ut til Greenwich. Vi gidda ikke å betale for å komme inn for å trå på meridianlinja, men sto heller utenfor og tråkket på den. Det er mye artigere å observere de andre turistenes adferd enn å selv kaste seg ut i strømmen.

Vel hjemme fant vi ut at våren faktisk hadde ankommet Tromsø også. Skiføret på øya var borte, og temperaturen noe høyere enn da vi dro. Nå fikk vi opp terrassedøra. Det første jeg gjorde, var å spyle platten. Det gir skikkelig vårfølelse! Dagen etterpå vaska og polerte vi bilen, som ble skikkelig fin. Selvsagt var den nesten like skitten en dag senere på grunn av svevestøvet. Tenk at vi går rundt og får dette i lungene, ikke gøy å tenke på... Sikkert ikke sunt på lang sikt!

Sendte samboeren ut på terrassen

Vi erklærer herved grillsesongen for åpnet! 
Okei, vi... ehm, kjæresten grillet maten, og så spiste vi inne, men grillmat var det da likevel! Vi har allerede grillet flere ganger. Det er bare å nyte disse dagene, for det kan jo hende at sommeren ikke blir noe fin. Det lønner seg i alle fall ikke å vente på den...

Kilde til misunnelse

... det er ganske mange ulemper ved å være frilanser og ikke ha fast jobb. Dette er definitivt ikke en av dem: 

Deilig skogsstemning... Helt vindstille og sol. 

Utsikt mot Kvaløya. En av de fineste punktene på denne delen av løypa, syns jeg.

Hamna. Kan det bli bedre?

Påskelilje er forresten en skikkelig døgnflue. Vi kjøpte disse i går, og nå er de allerede i ferd med å blomstre seg i hjel. Men det er nå koselig med skikkelige gladfarger i stua!

Smiiil!

Jeg blir så glad av dette! Liker blomster med farger, men er ikke så flink til å bidra til at de får et langt liv. Da passer det fint med slike som ikke er ment å vare særlig lenge...

HURRA!

Huff, så nervøse vi har vært! Det var som å sitte på venterommet utenfor operasjonssalen og frykte at legen skulle komme med den tunge beskjeden ... Men så gikk det veldig bra! Ingen utslag på avgass i det hele tatt! Jeg kan ikke påstå at jeg har fått så veldig god tillit til det verkstedet som utførte selve EU-kontrollen. Det er jo ganske stor forskjell på å vrake eller godkjenne en bil ... NAF var i alle fall veldig greie.

Så nå kan tyttebæret få trille oss ut på tur en stund til!

Og vi kan rette fokus på andre ting.
Måtte kjøpe påskeliljer for å feire...