Oversetterdag

Nå sitter jeg her. Med en halvmeter ordbøker foran meg, og pdf-en med originalteksten skal jeg åpne. Snart. Det er så lenge siden jeg holdt på med boka sist, og jeg er overhodet ikke i oversettingsmodus. Men jeg må tvinge meg inn i den, jo før, jo bedre. 


Ute går folk med stive bein. En mann strødde nettopp sand foran husdøra. Skikkelig lårhalsbrekkingsføre. Vi skiftet til vinterdekk denne uka, og har syklet hver dag. Men i dag tok samboeren bussen til jobb. Forrige helg var det opp til 15 minus, kjempekaldt. Kjempedeilig. Vi begynte virkelig å se for oss spreke stavtak og kanelbolle i ei hytte langs løypa. For to dager siden steg temperaturen. I går regnet det. Makan til ustabile værguder. I natt frøs det på igjen, så nå er det vaskebrett på veien.


Traff to venninner denne uka som jeg ikke hadde truffet på lenge. Det var veldig koselig! Håper det blir flere møter. Det er jo ikke så lenge til vi flytter herfra igjen. Jeg har allerede begynt å grue meg for å pakke sammen. Vi har altfor mye her, og må nok sende noen esker med posten. Men hvordan får vi 2-3 20 kilos esker herfra? Vi må antakelig til Malmi eller sentrum. Det blir et blodslit. Kanskje vi må kapre ei handlevogn.


Jeg har omsider begynt på øreflapplua til min kjære. Han fikk den i fjor i form av et gavekort, og har ventet tålmodig i over ett år nå. Jeg strevde litt med øreflappene, for det var slett ikke bare-bare å strikke mønster med frem-og-tilbake-strikk. Men jeg fant etterhvert ut hvordan jeg skulle gjøre det. Det fine med å strikke lue, er at man ikke trenger å gjøre samme operasjon to ganger, slik det er med sokker. Jeg legger ut bilder av lua når den er ferdig.


I går, mens samboer satt og tegnet av mønsteret til lua, leste jeg forskjellige håndarbeidsblogger, blant annet Else Maries Design. Her fant jeg oppskrift til en pyntekant "På kanten" som jeg straks hev meg på. Jeg har fått litt dilla på hullmønster, og prøver stadig å avansere. Ta en titt, da vel! 


Men nå. Jeg har lovet meg selv at jeg skal oversette før jeg finner på noe annet mer forlokkende. Kom igjen, hjerneceller! 

Må jo si at haugen med ordbøker jo er ganske imponerende. But image is nothing...

Godt nytt år!

Leste nyttårsinnlegget til en rosa fugl, og syntes det var en fin oppsummering av 2011. Er glad du kom deg opp igjen! Ser frem til nye innlegg fra din side. Har stor tro på strikkeprosjektene dine ;)

Selv håper jeg dette året ikke vil by på så veldig mange dramatiske overraskelser, men samtidig uten at livet blir altfor forutsigbart. Høye krav, men det er jo lov å ønske seg ...

Jeg ønsker at min kjære skal komme godt i havn med prosjektet sitt, og at jeg kan bidra med mitt for at det skal skje.

At jeg ikke skal få det like travelt som i 2011. At påska blir fin med snø, slik at vi kan gå på ski i Finnmark. Jeg ønsker meg én eneste helg med snø her i Helsingfors slik at vi kan ta i bruk skiene før vi drar nordover.

Håper det blir noen fine fjellturer i Tromsøfjellene, og at det blir lang sykkeltur til sommeren! For et par år siden syklet vi Tromsø- Å, og det var så deilig ...

Jeg håper jeg kommer til å tegne mer dette året.

Jeg skulle ønske jeg fikk tatt opp salsaen igjen i år, nå begynner jeg å miste litt troa på at jeg kommer til å huske noe som helst dersom jeg våger meg ut på dansegulvet ...

Jeg håper jeg kommer i havn med mitt neste oversetterprosjekt. Og at jeg slipper å stresse så mye med det. Krysser fingrene for at det forrige prosjektet har gitt meg i det minste noe erfaring som jeg kan høste litt av, og dermed ikke gjenta gamle feil altfor mange ganger.

Jeg håper jeg blir flinkere til å ta bedre vare på vennene mine. At jeg kommer til å nyte livet mer i stedet for å være flink jente.

Ønsker alle sammen et riktig godt nytt år!

Søndag i Rönnbacka

I dag våknet vi til at en liten meis fløy inn på soverommet. Stakkars, den slapp en liten krummelur bare i ren forskrekkelse. Jeg hadde riktignok vært våken et par timer før, men presset meg til å sove litt til. Det var deilig, og det trengtes. Så ble det frokost på balkongen. Nå holder samboeren på å rengjøre oppvaskmaskinen, fordi den ikke utførte jobben sin på en tilfredsstillende måte. I bakgrunnen strømmer, talende nok, Sibelius´ Finlandia ut av radioen.

Alvar Aalto. Bildet er hentet fra
finlandiatalo.fi

Apropos musikk, i sentrum åpnet denne uka det nye musikkhuset, som visstnok skal ha en adskillig bedre akustikk enn arkitekt Alvar Aaltos Finlandiahuset. Aalto hadde, etter det jeg har forstått, i sin tid en viss politisk innflytelse, noe som Helsingsfors´ bybilde bærer preg av, både på godt og vondt. Konsertsalen i det nye underverket er etter sigende utformet slik at orkesteret sitter i midten av rommet, slik at lyden fordeles tilnærmet likt utover til hele publikum.

Jeg har vært i praksis på FILI i to dager, og har fått et lite innblikk i mine arbeidsoppgaver, som ikke er uoverkommelige, snarere tvert i mot. Jeg skal sørge for at det til enhver tid finnes kokt kaffe og melk. Hver dag skal jeg bringe og hente post. Jeg skal registrere bøker som kommer inn i et skjema. I tillegg skal jeg utføre små-ærender rundt omkring i byen, samt assistere ved ulike arrangementer og mottakelser. I følge den forrige praktikanten blir det en god del tid til overs, som jeg da kan bruke som jeg vil. Kanskje blir det tid til oversetting på dagtid? FILI-gjengen virker veldig koselig og imøtekommende, og jeg har tro på at dette blir en fin erfaring å ta med seg videre.

Fredag deltok jeg i Kääntöpiiris lesering. Her diskuterer vi bøker fra oversetterens perspektiv. Boka som var under lupa denne gang, hadde jeg ikke lest, men tenkte likevel at det kunne være fint å møte de andre. Og det var det! Jeg ser frem til neste møte. Det er flott å kunne treffe andre oversettere på en slik uformell måte, hvor vi kan utveksle erfaringer. I tillegg er det en trivelig gjeng, noe som jo heller ikke er en ulempe.

Torsdag gikk jeg forresten til anskaffelse av en guitalele. Det er rett og slett en liten gitar, litt større enn en ukulele, men altså med seks strenger. Lyden er litt ukulele-aktig, neste trinn er vel isboks med gummistrikker. Men en liten gitar er bedre enn ingen gitar. Denne er ikke stort større enn en fiolin, slik at jeg ikke lenger har noen unnskyldning for å la den være igjen hjemme.

Det nye familiemedlemmet