Min superkreative søster sendte meg verdens kuleste gratulasjon.
Slike hilsener gjør bursdager lettere levelige...
Jeg kunne selvfølgelig ikke være dårligere:
Tusen takk, dette var ei skikkelig lysstrime i tilværelsen!
mandag 12. mars 2012
fredag 9. mars 2012
Hjemme igjen
Da var vi hjemme igjen. Lørdag tidlig ettermiddag landa vi på norsk jord, etter en noe strabasiøs ferd hvor vi mistet 5 av 8 kolli på veien. Syklene ble igjen i Helsingfors, stående bak ei dør på flyplasssen.
Dette visste jo ikke vi, så da vi kom til Gardermoen sto vi ved spesialbagasjeutleveringa og venta tålmodig på at syklene skulle åpenbare seg. Da ingenting skjedde, gikk kjæresten bort til informasjonsskranken for å avklare det hele. Syklene hadde aldri forlatt Helsingfors og vi måtte skrive en melding om det inntrufne. Alt i alt tok dette en halv times tid, noe som førte til at vi fikk et sabla hastverk med å komme oss på neste fly. Det var kø til bagasjedroppet, kø til spesialbagasjeskranken der vi skulle levere skipakken, og i tillegg var det lang sikkerhetskø. Jeg var nittini prosent sikker på at vi ikke kom til å rekke det.
Vi prøvde oss på fast track og ble bønnhørt. Vi stormet inn til gaten da navnene våre ble ropt opp over høytaleranlegget og rakk dermed flygninga på hengende håret.
Ved bagasjebåndet på Langnes måtte vi innse at heller ikke skiene å bli med oss. Men vi fortvilte ikke. Vi hadde forestilt oss å måtte slite oss halvt i hjel med all bagasjen; nå hadde forsinkelsene ført til at alt ble kjørt til husdøra! Veldig praktisk. Skiene kom allerede samme ettermiddag, syklene dagen etterpå.
På søndag var vi bedt til brunsj/ frunsj av ei venninne som var på besøk i byen. Vi lastet på med skjærgårdsbrød, karelsk pirog og kaffeost og la i vei på ski på lysløypa. Det var kjempekoselig å møte Tromsøfolk igjen! Vi satt der noen timer og spiste og snakket. Flere kom til etterhvert. Så ble det snakk om å dra til Grøtfjord for å gå i badstua der. Ei av de som opprinnelig skulle være med, hadde trukket seg, og dermed ble det plass til andre. Vi heiv oss med.
Badstua ligger idyllisk til ved en vakker strand. Hadde denne befunnet seg noen breddegrader lengre sør, hadde den vært overbefolket av turister, men her får man ha godsakene helt for seg selv. Badstua var allerede ferdig oppvarmet da vi kom. Den var forma som ei tønne og hadde plass til 6 personer. Etterhvert bada vi til og med i sjøen. Med minusgrader i lufta føltes det varmere ut i vannet, men kaldt var det lell. Personlig trengte jeg 2 timer inne i varmen for å komme på tanken om å kjøle ned skrotten. Det var til gjengjeld svært forfriskende. En perfekt dag!
De neste dagene gikk med til å pakke ut og å komme til rette. Jeg er nok ikke helt inne i rutinene ennå, håper å få meg en lesesalsplass jeg kan ha bøkene mine på. Jeg forestiller meg at det vil bli lettere å komme i gang dersom jeg har et sted jeg kan sitte. Her hjemme fins det altfor mange forstyrrelsesmomenter.
Ellers fikk jeg i går vite at jeg skal reise til Finnmark på årsmøtet for kvenforbundet! Samtidig tenker jeg å ta noen dager i hjembygda. Jeg hadde opprinnelig et ønske om å dra nordover en tur, men hadde gitt slipp på tanken av økonomiske årsaker. Dette kom altså nesten som et bønnesvar, hurra! Det blir jo også interessant å høre hva kvenforbundet har drevet med og driver med, og hvilke utfordringer de står overfor.
Hva skal så skje med denne bloggen? Vi er jo ikke lengre Finlandsfarerne, men hjemkomne. Kanskje det ikke gjør noe? Navnet kan jo forbli det samme, jeg reiser jo til Finland gjennom tekstene jeg leser... Så får vi se etterhvert hvor mange blogginnlegg det bli heretter. Jeg har jo ikke vært altfor flink til å oppdatere den. Jeg forestiller meg at jeg kommer til å blogge om turer vi foretar oss. Det vi planlegger nå, er en påsketur på ski fra Alta til Lakselv. Det er et værhardt område uten de store hyttefasilitetene underveis. Parispulkene kom denne uka, vi tenker å bruke dem på turen for å kunne fordele bagasjen på en mer fornuftig måte.
Men først blir det korhelg. Den 25. mars har vi konsert, uten at jeg innbiller meg at jeg blir i stand til å være med på så veldig mye. Men vi får se i helga hva jeg klarer å lære meg.
Swingformen ble prøvd i går, og den var faktisk overraskende god selv om jeg ikke har dansa på et halvt år. Det var usigelig gøy og ga et realt energiløft! Herlig! En liten salsa ble det også. Jeg er litt redd for å bli bitt av basillen igjen... For mange fritidsaktiviteter er... vel, for mange.
Dette visste jo ikke vi, så da vi kom til Gardermoen sto vi ved spesialbagasjeutleveringa og venta tålmodig på at syklene skulle åpenbare seg. Da ingenting skjedde, gikk kjæresten bort til informasjonsskranken for å avklare det hele. Syklene hadde aldri forlatt Helsingfors og vi måtte skrive en melding om det inntrufne. Alt i alt tok dette en halv times tid, noe som førte til at vi fikk et sabla hastverk med å komme oss på neste fly. Det var kø til bagasjedroppet, kø til spesialbagasjeskranken der vi skulle levere skipakken, og i tillegg var det lang sikkerhetskø. Jeg var nittini prosent sikker på at vi ikke kom til å rekke det.
Vi prøvde oss på fast track og ble bønnhørt. Vi stormet inn til gaten da navnene våre ble ropt opp over høytaleranlegget og rakk dermed flygninga på hengende håret.
Ved bagasjebåndet på Langnes måtte vi innse at heller ikke skiene å bli med oss. Men vi fortvilte ikke. Vi hadde forestilt oss å måtte slite oss halvt i hjel med all bagasjen; nå hadde forsinkelsene ført til at alt ble kjørt til husdøra! Veldig praktisk. Skiene kom allerede samme ettermiddag, syklene dagen etterpå.
På søndag var vi bedt til brunsj/ frunsj av ei venninne som var på besøk i byen. Vi lastet på med skjærgårdsbrød, karelsk pirog og kaffeost og la i vei på ski på lysløypa. Det var kjempekoselig å møte Tromsøfolk igjen! Vi satt der noen timer og spiste og snakket. Flere kom til etterhvert. Så ble det snakk om å dra til Grøtfjord for å gå i badstua der. Ei av de som opprinnelig skulle være med, hadde trukket seg, og dermed ble det plass til andre. Vi heiv oss med.
Badstua ligger idyllisk til ved en vakker strand. Hadde denne befunnet seg noen breddegrader lengre sør, hadde den vært overbefolket av turister, men her får man ha godsakene helt for seg selv. Badstua var allerede ferdig oppvarmet da vi kom. Den var forma som ei tønne og hadde plass til 6 personer. Etterhvert bada vi til og med i sjøen. Med minusgrader i lufta føltes det varmere ut i vannet, men kaldt var det lell. Personlig trengte jeg 2 timer inne i varmen for å komme på tanken om å kjøle ned skrotten. Det var til gjengjeld svært forfriskende. En perfekt dag!De neste dagene gikk med til å pakke ut og å komme til rette. Jeg er nok ikke helt inne i rutinene ennå, håper å få meg en lesesalsplass jeg kan ha bøkene mine på. Jeg forestiller meg at det vil bli lettere å komme i gang dersom jeg har et sted jeg kan sitte. Her hjemme fins det altfor mange forstyrrelsesmomenter.
Ellers fikk jeg i går vite at jeg skal reise til Finnmark på årsmøtet for kvenforbundet! Samtidig tenker jeg å ta noen dager i hjembygda. Jeg hadde opprinnelig et ønske om å dra nordover en tur, men hadde gitt slipp på tanken av økonomiske årsaker. Dette kom altså nesten som et bønnesvar, hurra! Det blir jo også interessant å høre hva kvenforbundet har drevet med og driver med, og hvilke utfordringer de står overfor.
Hva skal så skje med denne bloggen? Vi er jo ikke lengre Finlandsfarerne, men hjemkomne. Kanskje det ikke gjør noe? Navnet kan jo forbli det samme, jeg reiser jo til Finland gjennom tekstene jeg leser... Så får vi se etterhvert hvor mange blogginnlegg det bli heretter. Jeg har jo ikke vært altfor flink til å oppdatere den. Jeg forestiller meg at jeg kommer til å blogge om turer vi foretar oss. Det vi planlegger nå, er en påsketur på ski fra Alta til Lakselv. Det er et værhardt område uten de store hyttefasilitetene underveis. Parispulkene kom denne uka, vi tenker å bruke dem på turen for å kunne fordele bagasjen på en mer fornuftig måte.
Men først blir det korhelg. Den 25. mars har vi konsert, uten at jeg innbiller meg at jeg blir i stand til å være med på så veldig mye. Men vi får se i helga hva jeg klarer å lære meg.
Swingformen ble prøvd i går, og den var faktisk overraskende god selv om jeg ikke har dansa på et halvt år. Det var usigelig gøy og ga et realt energiløft! Herlig! En liten salsa ble det også. Jeg er litt redd for å bli bitt av basillen igjen... For mange fritidsaktiviteter er... vel, for mange.
Abonner på:
Innlegg (Atom)