onsdag 31. august 2011

Sykkelmetamorfoser

Fra å se ut som bytter av en kjempemessig edderkopp, slapp syklene omsider ut av sine omstendelig inntullete kokonger og fikk rulle på finsk jord i ettermiddag. Vi lurte oss ut i det som skulle vise seg å være det perfekte øyeblikket. Da vi startet på vår skogsferd, yret det. Natta før hadde det regnet i bøtter og spann, hunder og katter. Det var så lydsterkt at jeg måtte opp i firetida for å se.

Vi tullet litt med at det kanskje kom en reinskyr (=regnskur), noe som gir en indikasjon på humornivået i forhold til trøtthetsgrad. Hvordan ville det blitt – vaniljeskyr er jo godt, men reinskyr ville kanskje bare vært for meget spesielt interesserte.

Turen gikk rundt Vanhan kaupunginlahti/ Gammelstadsviken. Vi fant oss et utkikkstårn som blir brukt for å titte på fugler som bor i det vernede området. Der finnes det gjess, svaner og mange andre fugler.



På veien syklet vi også forbi kyr. Tror ikke det finnes bondegårder i så mange andre vestlige hovedsteder! Kyr i byer finnes det vel bare i India. Kanskje. Om det er en liten faktabrist her, så er det i alle fall deilig at det finnes grønne områder med skog, vann, kyr, fugler og dyreliv helt i nærheta av der vi bor.



Forresten, da jeg satt på Gardermoen i går, ringte det noen fra et forlag. Til slutt endte jeg opp med å si ja til å gjøre en prøveoversettelse for nok ei bok. Så det blir nok å holde fingrene i tida som kommer! I morgen er det min første dag på praksisplassen. Jeg begynner heldigvis ikke før 9:30. O lykke!

tirsdag 30. august 2011

Helsingfors neste


Siden fredag kveld har vi pakket. Pakket, pakket og pakket. Skrevet lister, krysset av på lister, mistet lister, funnet dem igjen. Veid bagasje. Tatt ut av bagasjen, veid bagasje på nytt. Jeg har sikkert tatt med flere kg strikkegarn, hva er det jeg egentlig innbiller meg? At jeg liksom skal rekke å strikke 20 sokker i løpet av dette lille halvåret?

Vi pakket inn syklene våre i til sammen 120 meter plastfolie. Skikkelig meningsløst opplegg, for om noen timer skal alt sprettes opp igjen.

Så har vi sendt 60 kg stuff av gårde i posten, jeg var glad det ikke var jeg som trakk kortet, for det var en lekker sum som kom opp på displayet. Jeg har i mitt stille sinn, og etterhvert uttrykt høylytt, at vi mennesker er bundet opp av alt det vi eier. Buddhisme er tingen. Ikke ei mer enn 8 ting, for ellers eier tingene deg. Dessverre er det ikke slik det fungerer for det vestlige menneske. Men vi liker jo egentlig å ha det slik. Det er bare det at det blir så tungvint når man skal gjøre slike sprell som det vi holder på med nå.

Vi sitter på flyplassen og venter på flyavgang. Nå kan vi endelig puste ut for noen timer. Så voldsomt mange timer på øyet ble det ikke akkurat, for som jeg hadde sett for meg, holdt vi enda på med de siste forberedelsene en time ut i det nye døgnet. Øynene mine spratt opp før vekkerklokka, kroppen min er visst helt fininnstilt på reisemodus. Vi kom oss velberget gjennom bagasjeinnleveringa uten overvekt. Takk til våre kjære venner som lånte oss en flink og svært så nøyaktig badevekt. Syklene overlot vi til flyselskapet.

Praksisen min begynner allerede på torsdag, så jeg har en dag til å sulle litt rundt i Finlands hovedstad. Samboerens timeplan er visst noe friere, men det har jeg ikke full oversikt over. Det er i alle fall godt at vi allerede kjenner noen sjeler der nede, for det tar tid å bygge opp et nettverk, og på et halvt år rekker man nesten såvidt å bli kjent før det er på tide å pakke snippeska igjen.

Vi venter spent på om været i den finske staden er lystigere enn her i Tromsø. For øyeblikket ligger det et tungt skydekke over byen, og et lett yr er kontinuerlig i lufta.

Helsinkifors here we come!