Sokkesjuka og avensjuka

... fordi det finnes så mange kreative hoder der ute! Eller kanskje det snarere er ærefrykt. 

Nå er det jammen ikke lett å holde seg i skinnet. Har oppdaget at det finnes ufattelig mange artige strikkeblogger her i Blogglandia. Det er utrolig vanskelig å holde fingrene fra fatet. Jula for to år siden oppdaget jeg ravelry.com, og jeg satt noen timer der og fikk nesten sammenbrudd av alt det fine og kreative som folk får i stand. Jeg kunne sluttet alt jeg holdt på med og bare strikket i stedet... Men det blir jo dessverre ikke penger av det. 


I går var det 13 minusgrader, så vi besluttet å ta bussen til jobb. Er det noe jeg avskyr, så er det å ta buss. Jeg blir kvalm og uvel. Med tanke på hvor frisk og våken man blir etter en sykkeltur, er bussalternativet begredelig... Men det var kanskje en lur idé likevel... I dag morges kjente jeg på sjel og kropp at jeg er syklist på sin hals. Da jeg satte med på setet, var det som alt i verden falt på plass. Hjemveien var litt verre, det finske veivesenet hadde ikke rukket å brøyte sykkelveiene helt. 

På kvelden var det lesering, vi hadde lest Rosa Liksoms Hytti nro 6, vinner av Finlandiaprisen 2010. Det er fint å kunne snakke om bøker vi har lest, det er virkelig noe jeg savner i Tromsø. Jeg har jo for det meste lest finsk litteratur, og det er ikke så mange der oppe som er i stand til det. Derfor er jeg veldig glad for muligheten jeg har hatt her. De to siste gangene har vi vært samlet hjemme hos en av oversetterne, noe som har vært en suksess. Samtalen avsporer nå og da, men vi får da utvekslet meninger.

Rosa Liksom: Hytti nro 6

Med meg hadde jeg raggegarn - tenkte jeg for en gangs skyld skulle strikke et par enkle sokker. De første sokkene jeg strikket, var nettopp raggsokker. De ligger i klesskapet på pikerommet, og trenger nok en trådstump eller to. Det var skjønt å ha skikkelig ull på pinnene igjen, og å strikke uten å telle mønster. Et strikkeprosjekt som gjør det mulig å være sosial samtidig. 


Jeg er forresten over det meste av mønsteret til øreflapplua, telte meg gjennom helga. Det blir veldig fint, og nå er jeg bare spent på hvordan jeg skal felle av. Som et pauseprosjekt lagde jeg "På kanten", og var egentlig veldig fornøyd med resultatet. Neste gang skal jeg velge et litt mykere garn, kanskje Sterk, slik oppskrifta foreslår.


Ellers begynner jeg så smått å forberede meg mentalt på å komme tilbake til Tromsø igjen. Slik har det alltid vært når jeg har flyttet bort for en tid. Seks måneder er akkurat kort nok tid til at jeg bruker halvparten av til å roe meg ned, og halvparten til å forberede meg på å pakke snippeska igjen.


Titta, titta forresten på disse søte små sokkene jeg strikket til ei lita pia! Jeg har ikke hørt fra mora om de i det hele tatt passet, men det var uansett gøy å strikke dem. Sommerfuglen fant jeg hos strikkeguruene Arne & Carlos, de andre mønstrene fant jeg i STRIKK-boka mi. 


"Sommerfuggel i vinterland"

Takk til Kjæresten som er så flink til å ta bilder! Her har han til og med dandert litt nysnø på sokkene ...

Besteforeldre

Jeg er så heldig å ha ei ekstrabestemor. Det vil si, ei farmor som ikke er biologisk, men som siden jeg var åtte har fungert som min bestemor. 


Min egen farmor rakk jeg aldri å bli kjent med, hun døde da jeg var ett år. Ifølge kilder har jeg arvet kinnbena hennes og ganglaget. Jeg har hørt at hun var arbeidsom, gavmild, raus. Hun kunne stikke penger til pappa rett som det var. "Her, ta i mot". Hun hadde en latter som gjorde at hele kroppen ristet når hun lo. Med venninnene sine pleide hun å sitte og fnise og le. Hun likte å veve. Sang gjerne en salme. Faktisk har jeg et lydopptak av henne mens hun synger Mitt hjerte alltid vanker. Det er fint å tenke på det når jeg synger den selv. Av min eldste tante, som er fantastisk til å fortelle historier både på kvænsk og på norsk (morsmålet hennes er kvænsk, eller "våres finsk", som hun kaller det), har jeg hørt mange fortellinger om farmora mi. Og av andre i bygda som pappa kommer fra. Når jeg hører historier om de avdøde slektningene mine, er det som jeg blir kjent med dem. De begynner å leve i bevisstheten min, og jeg samler på disse historiene som små skatter. 


Jeg har også ei mormor. Og en morfar. Tenk å være så heldig! Jeg har vært på mange helgebesøk hos dem. Mormor er en ubestridt kløpper på kjøkkenet. Hun eksperimenterer gjerne, og er ikke redd for å prøve noe nytt. Hun baker lefser hvert år, og morfar er bakeassistent. Han bøkker lefsene i ovnen og kjevler ut deig. Mormor triller ut emner. Jeg forsøkte meg for et par år siden, men fikk ikke toppkarakter. Lefsa mi så helt miserabel ut. Skulle gjerne lært å bake lefser. Det er ikke så mange som kan det. Gammeldagslefser. Lofotlefser. Krinalefser. Har helt sikkert glemt noen. 


Mormor er grådig dyktig med håndarbeid, og har mange, tusenvis av timer med nitidig strikking og hekling bak seg. Tenk hvilken enorm visdom hun sitter på! Så ivrige hender. Hun jobber lynraskt. Jeg prøvde en gang å lære hvordan jeg skulle kaste på strikkepinna, og ba henne vise meg. Bevegelsen skjedde i løpet av et fjerdedels sekund, og jeg var ikke i nærheta av å oppfatte hva hun hadde gjort. Når mormor først begynner å le, ler hun den hjerteligste latter. 

Morfar er mormors trofaste kompanjong. Han er sjåføren, og de kjører på hytta rett som det er. Hvis mormor trenger noe i butikken, er morfar parat. Morfar løser Sudoku med en én meter lang, tjukk blyant. Han trener vekter i godstolen. Av og til tar han seg en tur på havet, og kommer hjem med fisk til ho mor. Latteren sitter løst hos morfar. Jeg håper jeg arver smilerynkene hans.


Min samboers bestemor har også blitt min bestemor, eller oma. Hun adopterte meg tvert. Til forskjell fra mine andre besteforeldre, er det jeg som strikker sokker til henne. Hun spiller piano og orgel. Som ung hadde hun langt, tjukt kastanjebrunt hår. Oma er oppmerksom og livlig. Hun spør alltid "når kommer dere på besøk?" 


Jeg snakket med min ekstrabestemor i dag. Hun har vært på sykehus i ei uke. Hun har vært mye på sykehus i det siste. Nå skulle hun hjem, og var glad for det. Jeg forundret meg over den lettbente tonen i stemmen hennes. I fjor falt hun og skadet armen sin, og hun har hatt mye plage på grunn av det. Men hun kan da saktens strikke! Kan jo ikke bare glo på den TV´en, heller. Men det å skulle henge opp klær byr imidlertid på problemer. 


Det bestemor ikke vet om Europas kongefamilier, er ikke verdt å vite. Hun snakker om ho Sonja og han Harald som om de var nære familiemedlemmer. 


Bestemor har alltid et hjerte for de minste. Hun strikker klær til motesyke dukker. Ingen skal være glemt. Bestemor har en bestemorstol som er full av sy- og stoppenåler. Bestemor er et ekte håndarbeidsmenneske. Det var hun som lærte meg å strikke hæl. Jeg strikket min første Selbu-rose under hennes kyndige veiledning.


I dag fortalte bestemor meg om fjorårets julefeiring. Hun hadde hatt det alletiders sammen med gode venner.  Til halv fire på natta hadde hun sittet våken med ei venninne. Neste dag var hun litt trøtt ... Jeg for min del la meg halv to, og var helt skutt.


Besteforeldre er noen man kan se opp til og tenke gode tanker om. De sitter på et helt liv med kunnskap og visdom.


Takk for at besteforeldre finnes!  

Oversetterdag

Nå sitter jeg her. Med en halvmeter ordbøker foran meg, og pdf-en med originalteksten skal jeg åpne. Snart. Det er så lenge siden jeg holdt på med boka sist, og jeg er overhodet ikke i oversettingsmodus. Men jeg må tvinge meg inn i den, jo før, jo bedre. 


Ute går folk med stive bein. En mann strødde nettopp sand foran husdøra. Skikkelig lårhalsbrekkingsføre. Vi skiftet til vinterdekk denne uka, og har syklet hver dag. Men i dag tok samboeren bussen til jobb. Forrige helg var det opp til 15 minus, kjempekaldt. Kjempedeilig. Vi begynte virkelig å se for oss spreke stavtak og kanelbolle i ei hytte langs løypa. For to dager siden steg temperaturen. I går regnet det. Makan til ustabile værguder. I natt frøs det på igjen, så nå er det vaskebrett på veien.


Traff to venninner denne uka som jeg ikke hadde truffet på lenge. Det var veldig koselig! Håper det blir flere møter. Det er jo ikke så lenge til vi flytter herfra igjen. Jeg har allerede begynt å grue meg for å pakke sammen. Vi har altfor mye her, og må nok sende noen esker med posten. Men hvordan får vi 2-3 20 kilos esker herfra? Vi må antakelig til Malmi eller sentrum. Det blir et blodslit. Kanskje vi må kapre ei handlevogn.


Jeg har omsider begynt på øreflapplua til min kjære. Han fikk den i fjor i form av et gavekort, og har ventet tålmodig i over ett år nå. Jeg strevde litt med øreflappene, for det var slett ikke bare-bare å strikke mønster med frem-og-tilbake-strikk. Men jeg fant etterhvert ut hvordan jeg skulle gjøre det. Det fine med å strikke lue, er at man ikke trenger å gjøre samme operasjon to ganger, slik det er med sokker. Jeg legger ut bilder av lua når den er ferdig.


I går, mens samboer satt og tegnet av mønsteret til lua, leste jeg forskjellige håndarbeidsblogger, blant annet Else Maries Design. Her fant jeg oppskrift til en pyntekant "På kanten" som jeg straks hev meg på. Jeg har fått litt dilla på hullmønster, og prøver stadig å avansere. Ta en titt, da vel! 


Men nå. Jeg har lovet meg selv at jeg skal oversette før jeg finner på noe annet mer forlokkende. Kom igjen, hjerneceller! 

Må jo si at haugen med ordbøker jo er ganske imponerende. But image is nothing...

Lillefrøknas skattkiste

Jeg har ei søt guddatter som elsker å ta seg inn på det gamle pikerommet mitt hvor det ligger en russisk eske med treperler og juggel, som virker å fortone seg som de fineste skatter. Til jul tenkte jeg derfor at hun skulle få sin egen lille skattkiste ... 

Initaler hører med til ei kiste, så alle vet hvem den tilhører ... 

På en hobbybutikk i Stockholm fant jeg ei treeske som bare ventet på å bli dekorert. Jeg kjøpte inn ekte prinsessefarge (akrylmaling) pluss krone og hjerte i tre. Bokstavene fant jeg på en annen hobbybutikk.

Små skatter bør ei ekte skattkiste inneholde ...

Speil var det ikke så lett å få tak i. Løsninga ble et billig sminkespeil som jeg bare fjernet plastrammen på. Speil er speil. Heldigvis er sånne billige ting dårlig festet, så det er lett å få det vekk uten å maltraktere alt. I bunnen la vi fløyelstoff, sånn at skattene skulle ha noe mykt å ligge på.

Godt nytt år!

Leste nyttårsinnlegget til en rosa fugl, og syntes det var en fin oppsummering av 2011. Er glad du kom deg opp igjen! Ser frem til nye innlegg fra din side. Har stor tro på strikkeprosjektene dine ;)

Selv håper jeg dette året ikke vil by på så veldig mange dramatiske overraskelser, men samtidig uten at livet blir altfor forutsigbart. Høye krav, men det er jo lov å ønske seg ...

Jeg ønsker at min kjære skal komme godt i havn med prosjektet sitt, og at jeg kan bidra med mitt for at det skal skje.

At jeg ikke skal få det like travelt som i 2011. At påska blir fin med snø, slik at vi kan gå på ski i Finnmark. Jeg ønsker meg én eneste helg med snø her i Helsingfors slik at vi kan ta i bruk skiene før vi drar nordover.

Håper det blir noen fine fjellturer i Tromsøfjellene, og at det blir lang sykkeltur til sommeren! For et par år siden syklet vi Tromsø- Å, og det var så deilig ...

Jeg håper jeg kommer til å tegne mer dette året.

Jeg skulle ønske jeg fikk tatt opp salsaen igjen i år, nå begynner jeg å miste litt troa på at jeg kommer til å huske noe som helst dersom jeg våger meg ut på dansegulvet ...

Jeg håper jeg kommer i havn med mitt neste oversetterprosjekt. Og at jeg slipper å stresse så mye med det. Krysser fingrene for at det forrige prosjektet har gitt meg i det minste noe erfaring som jeg kan høste litt av, og dermed ikke gjenta gamle feil altfor mange ganger.

Jeg håper jeg blir flinkere til å ta bedre vare på vennene mine. At jeg kommer til å nyte livet mer i stedet for å være flink jente.

Ønsker alle sammen et riktig godt nytt år!

Mitt lille strikkeri

Garn, mer garn, strikkepinner i sofaen, farger, mønstre, mange timer med klirr og kos! Strikkeproduksjonen min har tatt seg ganske kraftig opp, og nådd en topp nå like opp under jul. Det har dreid seg om sokker, sokker og atter sokker. Jeg har garn liggende til en genser, men finner stadig nye kalde føtter som jeg mener trenger litt varme, så den ligger foreløpig på vent. Er kanskje litt engstelig for å ta fatt på et såpass stort prosjekt.

Min kjære fant her om dagen en smart måte å finne ut hvor store sokkene skal være. Han surfet på nett, og på tysk Wikipedia fant han denne artikkelen. For de som ikke er så stive i tysk, gjengir jeg hovedpoenget:

Fotlengde på sokker

Skostørrelse delt på 1,5 minus 1,5. 

Det vil si at dersom du bruker størrelse 41 i sko, så deler du dette på 1,5= 27,3. Dette er skoens lengde i sin helhet. Fotlengden finner du ved å trekke fra 1,5 cm = 25,8. Genialt, ikke sant?

"Rødt, ragg og blått"

Pinne nr. 2,5. 48 masker

ca. str. 34

Jeg kan jo begynne med de blå, røde og grå sokkene som ligger i midten av dette første bildet. De er en miniversjon av Færøysokkene, og passer forhåpentligvis til min venninnes eldste sønn. Mønsteret har jeg hentet fra Cappelen Damms "Fabelaktige føtter og koselige tær". Jeg pleier sjelden å følge andre henvisninger for sokkestrikking, tar som oftest bare inspirasjon fra mønsteret. Jeg syns mange av sokkene i denne boka er utrolig lekre, men syns oppskriftene er nokså krøkkete. Kanskje kommer det av litt dårlig oversettelse? Eller min manglende oppskriftforståelse?

"Oma Leonie"

Pinne nr 3,0. 48 masker.

Ca. str. 37

"Oma Leonie"

Disse sokkene i raggegarn fikk min samboers bestemor. Endelig klarte jeg å strikke hullmønster! Mønsteret heter Fallende blad, og er hentet fra "Cappelens store håndarbeidsbok". Med denne boka lærte jeg å strikke fletter. Nesten helt på egen hånd, noe som sier litt om bokas egenskaper. Jeg er nemlig nokså tunglært, og det tar en stund før ting går inn. Jeg måtte spørre om råd på strikkebutikken bare én gang før jeg fattet poenget. Der sa de at jeg bare måtte følge oppskrifta ... 

"Gresk lillebror"

Pinne 2,5. 48 masker. 

Fotlengde 12 cm

Babysokker med gresk mønster fra min fantastiske strikkebok. "Strikk - 250 mønstre". Denne kan jeg virkelig anbefale, her fins mye gøy! Disse herlighetene vil varme føttene til mitt ferskeste tantebarn. Monterte en snor rundt ankelen så lillegutt kan sparke så mye han vil uten at sokkene faller av. Dette mønsteret fungerer også glimrende med flere farger. Syns det er så fint! 

Lillebror syns forhåpentligvis disse ikke er så triste

Da jeg holdt på med Færøysokkene, lærte jeg meg hvordan jeg kan felle tå med striper uten at det blir rot ved felling. Denne metoden brukte jeg også på "Lillebror". Stripene blir strikket én omgang hver for seg, dvs. én omgang blå, hvor jeg kun strikker de blå stripene - og hopper over de gule -, og én omgang gul hvor jeg bare strikker de gule, og altså hopper over de blå. Forvirrende? Min bedre halvdel har bedre oversikt over hvilke farger som skal felles på hvilke pinner, det går litt i surr for min del. Poenget er at fellingene på begge sider skal ha én gjennomgående farge. 

"Saue(g)ull fra Færøyene"

Pinne nr. 3,0. 48 masker.

Str. 41

"Bææ!" Ekte ull skal lukte sau!

Ull importert fra Færøyene i sommer! Dette er en av de fineste gavene jeg kan få! Jeg fikk tre nydelige nøster  av samboeren etter at han hadde vært på seminar på øya ute i sjøen.

Siden disse  sokkene utelukkende er laget av ren ull fra færøyske sauer, må de brukes med andakt, ellers går det sannsynligvis veldig lett hull på dem. Liker mønsteret, det er veldig enkelt, og syns det ser fint ut. Jeg må holde meg i skinnet så jeg ikke bruker dem hele tida, de er deilige og klør akkurat slik som ull skal. Jeg er av den typen som liker kløende ullplagg som virkelig rasper mot huden :)

"God dag, herr Ekorn!"

Pinne nr. 2,5. 64 masker.

Ca. str. 40

Her lekte jeg hemningsløst med mønstre i strikkeboka "Strikk - 250 mønstre". I tillegg har min kjære hjulpet meg med å brodere med maskesting to ekorn fra Arne og Carlos´ "Julekuler" (se tidligere innlegg) som hilser på hverandre. Dette tok sin tid, og jeg har nok gjort noen feil. Men syns de ble riktig så koselige likevel... 

Disse er på vei til en gutt i Nederland.

"Goeie dag, Eekhoorntje!"