søndag 4. september 2011

Søndag i Rönnbacka

I dag våknet vi til at en liten meis fløy inn på soverommet. Stakkars, den slapp en liten krummelur bare i ren forskrekkelse. Jeg hadde riktignok vært våken et par timer før, men presset meg til å sove litt til. Det var deilig, og det trengtes. Så ble det frokost på balkongen. Nå holder samboeren på å rengjøre oppvaskmaskinen, fordi den ikke utførte jobben sin på en tilfredsstillende måte. I bakgrunnen strømmer, talende nok, Sibelius´ Finlandia ut av radioen.

Alvar Aalto. Bildet er hentet fra
finlandiatalo.fi
Apropos musikk, i sentrum åpnet denne uka det nye musikkhuset, som visstnok skal ha en adskillig bedre akustikk enn arkitekt Alvar Aaltos Finlandiahuset. Aalto hadde, etter det jeg har forstått, i sin tid en viss politisk innflytelse, noe som Helsingsfors´ bybilde bærer preg av, både på godt og vondt. Konsertsalen i det nye underverket er etter sigende utformet slik at orkesteret sitter i midten av rommet, slik at lyden fordeles tilnærmet likt utover til hele publikum.

Jeg har vært i praksis på FILI i to dager, og har fått et lite innblikk i mine arbeidsoppgaver, som ikke er uoverkommelige, snarere tvert i mot. Jeg skal sørge for at det til enhver tid finnes kokt kaffe og melk. Hver dag skal jeg bringe og hente post. Jeg skal registrere bøker som kommer inn i et skjema. I tillegg skal jeg utføre små-ærender rundt omkring i byen, samt assistere ved ulike arrangementer og mottakelser. I følge den forrige praktikanten blir det en god del tid til overs, som jeg da kan bruke som jeg vil. Kanskje blir det tid til oversetting på dagtid? FILI-gjengen virker veldig koselig og imøtekommende, og jeg har tro på at dette blir en fin erfaring å ta med seg videre.

Fredag deltok jeg i Kääntöpiiris lesering. Her diskuterer vi bøker fra oversetterens perspektiv. Boka som var under lupa denne gang, hadde jeg ikke lest, men tenkte likevel at det kunne være fint å møte de andre. Og det var det! Jeg ser frem til neste møte. Det er flott å kunne treffe andre oversettere på en slik uformell måte, hvor vi kan utveksle erfaringer. I tillegg er det en trivelig gjeng, noe som jo heller ikke er en ulempe.

Torsdag gikk jeg forresten til anskaffelse av en guitalele. Det er rett og slett en liten gitar, litt større enn en ukulele, men altså med seks strenger. Lyden er litt ukulele-aktig, neste trinn er vel isboks med gummistrikker. Men en liten gitar er bedre enn ingen gitar. Denne er ikke stort større enn en fiolin, slik at jeg ikke lenger har noen unnskyldning for å la den være igjen hjemme.

Det nye familiemedlemmet


1 kommentar:

  1. Gratulerer så meget med det nye familiemedlemmet! :) Herlig! Sibelius er en av mine favorittkomponister! Vakker musikk. :)

    SvarSlett

Koselig med en liten hilsen ...