Før vi dro til hver vår arbeidsplass i morgentimene i dag tidlig, ble vi enige om at vi skulle finne på noe etter jobb som brøt en anelse med den etterhvert svært så inngåtte rutinen.
På grunn av heftige mengder med tekst som skal korrekturleses, har jeg vært nødt til å dra sporenstreks hjem hver eneste dag nå i noe som føles som uminnelige tider. Romanen er så utrolig lang, 340 sider, og jeg har foreløpig bare kommet til side 203. Råoversettelsen er selvsagt ferdig, ellers hadde jeg vært hundre og ett ute for lenge siden. Korrekturlesing skal en oversetter imidlertid ikke kimse av, har jeg etterhvert smertelig fått erfare. Her skapes teksten om til noe som forhåpentlig til slutt skal lyde som godt og flytende norsk. Da bør originalen helst ikke være der som et forstyrrende element, som setter en stopper for mulige alternative språklige løsninger på norsk. Det er i alle fall det jeg velger å tro på det nåværende tidspunktet. Jeg håper inderlig jeg rekker fristen med mitt sjelsliv i god behold...
Tilbake til dagens eskapader, som egentlig ikke er så dramatiske, men når en er så vant til å sykle den samme, evinnelige ruta, blir selv den minste avstikker ei stjerne i taket. Vi stakk en tur i sentrum for å kjøpe knapper til ulljakka mi. Den fant jeg på loppemarked i Baptistkirka på Utsikten for kanskje et år siden. Jakkas tilstand da jeg fant den i haugen av alle de andre klærne, var noe begredelig. Størrelse L hadde krympet til XS, antagelig på grunn av en ulykksalig runde på kokvask eller noe i den dur. Imidlertid visste jeg råd. Min strikkeglade bestemor fortalte meg en gang at krympa ullplagg kan behandles med noe så simpelt som balsam. Legg ulykka i bløt med en dæsj balsam, og etterpå kan du strekke ut plagget igjen. I alle fall, jakka ble god som bare det, og er hyppig i bruk. Men nå trengte den et par fine knapper, og det fant vi etter en god halvtime i sybutikken. Skal bare sy dem på, så blir jakka så fin atte!
Etterpå var vi innom UFF, samboeren har klaget over manko på gensere, og siden vi elsker Fretex, loppermarkeder, second hand og gjenbruksbutikker, er det et eldorado for oss å være i Helsingfors. Tar jeg ikke skammelig feil, finnes det 6-7 UFF-butikker med kontinuerlig loppemarkedstemning spredt rundt omkring.
Vi valgte en litt annen vei hjem enn den vi vanligvis pleier å ta. Nå bar det gjennom Helsingfors centralpark, eller Keskuspuisto, som det heter på finsk. Plutselig dukket det opp et skilt på veien som sa at kaféen var åpen. Her, midt i skogen? Vi fulgte kanelsnurr-lukten, og jammen åpenbarte det seg ikke en stuga i en skoglysning! Herrlich. Vi følte veldig for pullakahvit, det vil si bolle og kaffe. Da det hos oss for det meste går i te, tok vi det i stedet. Disse kanelsnurrene kan bare anbefales! Det er noe helt annet enn kanelgrifler som en får kjøpt i pose i moderlandet.... Disse her var saftige og ferske. En karelsk pirog med eggesmør skled også ned. Der satt vi på terrassen og bare nøt høstettermiddagen. Finlands motsvar på DNT sto utenfor og grillet pølser, og dermed fikset vi dagens middag også. Normalt sett er jeg ikke en stor tilhenger av udefinerbare kjøttprodukter, men nå var det helt greit.
Vi syklet hjem i et lett regn. Deilig høstdag... I morgen lover værmeldinga 20 pluss. Det er ikke å forakte, selv om dagen skal tilbringes i arbeidsmodus foran skjermen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Koselig med en liten hilsen ...