tirsdag 17. januar 2012

Sokkesjuka og avensjuka

... fordi det finnes så mange kreative hoder der ute! Eller kanskje det snarere er ærefrykt. 


Nå er det jammen ikke lett å holde seg i skinnet. Har oppdaget at det finnes ufattelig mange artige strikkeblogger her i Blogglandia. Det er utrolig vanskelig å holde fingrene fra fatet. Jula for to år siden oppdaget jeg ravelry.com, og jeg satt noen timer der og fikk nesten sammenbrudd av alt det fine og kreative som folk får i stand. Jeg kunne sluttet alt jeg holdt på med og bare strikket i stedet... Men det blir jo dessverre ikke penger av det. 


I går var det 13 minusgrader, så vi besluttet å ta bussen til jobb. Er det noe jeg avskyr, så er det å ta buss. Jeg blir kvalm og uvel. Med tanke på hvor frisk og våken man blir etter en sykkeltur, er bussalternativet begredelig... Men det var kanskje en lur idé likevel... I dag morges kjente jeg på sjel og kropp at jeg er syklist på sin hals. Da jeg satte med på setet, var det som alt i verden falt på plass. Hjemveien var litt verre, det finske veivesenet hadde ikke rukket å brøyte sykkelveiene helt. 

På kvelden var det lesering, vi hadde lest Rosa Liksoms Hytti nro 6, vinner av Finlandiaprisen 2010. Det er fint å kunne snakke om bøker vi har lest, det er virkelig noe jeg savner i Tromsø. Jeg har jo for det meste lest finsk litteratur, og det er ikke så mange der oppe som er i stand til det. Derfor er jeg veldig glad for muligheten jeg har hatt her. De to siste gangene har vi vært samlet hjemme hos en av oversetterne, noe som har vært en suksess. Samtalen avsporer nå og da, men vi får da utvekslet meninger.



Rosa Liksom: Hytti nro 6
Med meg hadde jeg raggegarn - tenkte jeg for en gangs skyld skulle strikke et par enkle sokker. De første sokkene jeg strikket, var nettopp raggsokker. De ligger i klesskapet på pikerommet, og trenger nok en trådstump eller to. Det var skjønt å ha skikkelig ull på pinnene igjen, og å strikke uten å telle mønster. Et strikkeprosjekt som gjør det mulig å være sosial samtidig. 


Jeg er forresten over det meste av mønsteret til øreflapplua, telte meg gjennom helga. Det blir veldig fint, og nå er jeg bare spent på hvordan jeg skal felle av. Som et pauseprosjekt lagde jeg "På kanten", og var egentlig veldig fornøyd med resultatet. Neste gang skal jeg velge et litt mykere garn, kanskje Sterk, slik oppskrifta foreslår.


Ellers begynner jeg så smått å forberede meg mentalt på å komme tilbake til Tromsø igjen. Slik har det alltid vært når jeg har flyttet bort for en tid. Seks måneder er akkurat kort nok tid til at jeg bruker halvparten av til å roe meg ned, og halvparten til å forberede meg på å pakke snippeska igjen.


Titta, titta forresten på disse søte små sokkene jeg strikket til ei lita pia! Jeg har ikke hørt fra mora om de i det hele tatt passet, men det var uansett gøy å strikke dem. Sommerfuglen fant jeg hos strikkeguruene Arne & Carlos, de andre mønstrene fant jeg i STRIKK-boka mi. 


"Sommerfuggel i vinterland"


Takk til Kjæresten som er så flink til å ta bilder! Her har han til og med dandert litt nysnø på sokkene ...

2 kommentarer:

  1. Strikking er jammen ikke lett. Når du kommer tilbake må du vise meg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg viser deg gjerne :) Strikkegalskapen min er uhelbredelig, tror jeg :)

      Slett

Koselig med en liten hilsen ...