Inntrykk og ut-rykk i april og mai 2013

Nå er det evigheter siden jeg satte meg ned med bloggen, og det er fordi det har gått i ett kjør en god stund. Men nå begynner det å bli litt luft, heldigvis. Kjæresten disputerte den 11. april, så mye av energien og tida gikk med til innspurten. Det var skikkelig nervepirrende, men han klarte det med glans, og feiret det hele etterpå med en fin fest med venner, kolleger og familie.



Rett etterpå dro vi til Düsseldorf for å feire 60-årsdagen til svigerfar. Siden vi likevel var nede på kontinentet, dro vi innom London på tur nordover. Ikke minst fordi det nå går direktefly fra britenes hovedstad opp til Nordens Paris. Ikke verst, det liker vi! Kom gjerne med flere direkteforbindelser, det er SÅ deilig å slippe Gardermoen.


Vakre øyeblikk utenfor kjøkkenvinduet

April og mai var altså to fartsfylte, stressende og avslappende måneder, alt på en gang. I anledning disputasen hadde foreldrene hans tatt turen hit fra Tyskland. For å roe ned etter strabasene og for å vise hva Tromsø og omegn kan ha å by på av naturopplevelser, tok vi dem med oss på skitur. De hadde aldri stått på fjellski før, men vi syns de klarte det kjempebra! Været var alldeles fantastisk. Vi overnatta på ei hytte, og dagen etterpå var været om mulig enda bedre. Årets første rast uten boblejakke ble markert med hjemme- og vennelaget eplekake til lunsj.

Forberedelse og feiring av rund dag

Spasertur på morrakvisten til ære for jubilanten 

Så hadde det seg altså sånn at faren til samboeren faktisk skulle fylle 60 år uka etterpå, og det var bare såvidt det ikke kræsjet med disputasen, men det gikk heldigvis bra. Vi sa vi skulle ankomme Düsseldorf på kvelden på bursdagen, men i stedet for kom vi dagen før og overnattet hos søsteren til kjæresten. Vi stelte i stand ei kake på kvelden. På morgenen dagen etter kjørte hun oss til huset der foreldrene bor, men de var fortsatt inne, så vi måtte ta oss en spasertur. Da vi endelig fikk klarsignal, kom vi oss bortover og satt klar ved frokostbordet for å gi dem en skikkelig overraskelse. Og det ble det også...
Dette var min første vårtur til Tyskland, og for oss nordlendinger som egentlig ikke har noen vår, er det å oppleve blomstrende kirsebærtrær noe ganske spesielt. Jeg stakk stadig nesa opp i blomstene og måtte fotografere...

Kirsebærtre i full blomst

Kveldstur ved Rhinen

Naturens murkunst. Spasertur langs Rhinen.

Etter en fin fest til ære for
jubilanten, besøkte vi tanta, onkelen og bestemora til kjæresten. Vi sykla til Oma, og på vei hjem stakk vi innom byen og spiste årets første italienske is. Mmmm...

Neste dag vendte vi nesa nordvestover til London. Her var det ikke mindre vår, og vi fikk noen deilige soldager. Jeg ble faktisk så bortskjemt at da temperaturen sank fra 15 til 10 grader, syntes jeg det var forferdelig kaldt og gikk og hutret med ullgenser og allværsjakke...

Vi hadde noen flotte dager i London, og bodde til og med rett ved siden av en svømmehall. Vi klarte å pine oss opp til morgensvømming, og det var utrolig deilig å strekke på skrotten etter å ha gått mange kilometer på hard asfalt.

Tegnestund ved Themsen

Siden begge har vært flere ganger i Stor-Britannias hovedstad, følte vi ikke noe behov for å menge oss med alle de andre turistene. Vi spankulerte heller rundt i boligstrøk og litt mer bortgjemte gater. Det var slik vi fant vegetarrestauranten som vi faktisk besøkte to ganger fordi maten var så god.

Vi tok oss tid til å dra ut til Greenwich. Vi gidda ikke å betale for å komme inn for å trå på meridianlinja, men sto heller utenfor og tråkket på den. Det er mye artigere å observere de andre turistenes adferd enn å selv kaste seg ut i strømmen.

Vel hjemme fant vi ut at våren faktisk hadde ankommet Tromsø også. Skiføret på øya var borte, og temperaturen noe høyere enn da vi dro. Nå fikk vi opp terrassedøra. Det første jeg gjorde, var å spyle platten. Det gir skikkelig vårfølelse! Dagen etterpå vaska og polerte vi bilen, som ble skikkelig fin. Selvsagt var den nesten like skitten en dag senere på grunn av svevestøvet. Tenk at vi går rundt og får dette i lungene, ikke gøy å tenke på... Sikkert ikke sunt på lang sikt!

Sendte samboeren ut på terrassen

Vi erklærer herved grillsesongen for åpnet! 
Okei, vi... ehm, kjæresten grillet maten, og så spiste vi inne, men grillmat var det da likevel! Vi har allerede grillet flere ganger. Det er bare å nyte disse dagene, for det kan jo hende at sommeren ikke blir noe fin. Det lønner seg i alle fall ikke å vente på den...

Kilde til misunnelse

... det er ganske mange ulemper ved å være frilanser og ikke ha fast jobb. Dette er definitivt ikke en av dem: 

Deilig skogsstemning... Helt vindstille og sol. 

Utsikt mot Kvaløya. En av de fineste punktene på denne delen av løypa, syns jeg.

Hamna. Kan det bli bedre?

Påskelilje er forresten en skikkelig døgnflue. Vi kjøpte disse i går, og nå er de allerede i ferd med å blomstre seg i hjel. Men det er nå koselig med skikkelige gladfarger i stua!

Smiiil!

Jeg blir så glad av dette! Liker blomster med farger, men er ikke så flink til å bidra til at de får et langt liv. Da passer det fint med slike som ikke er ment å vare særlig lenge...

HURRA!

Huff, så nervøse vi har vært! Det var som å sitte på venterommet utenfor operasjonssalen og frykte at legen skulle komme med den tunge beskjeden ... Men så gikk det veldig bra! Ingen utslag på avgass i det hele tatt! Jeg kan ikke påstå at jeg har fått så veldig god tillit til det verkstedet som utførte selve EU-kontrollen. Det er jo ganske stor forskjell på å vrake eller godkjenne en bil ... NAF var i alle fall veldig greie.

Så nå kan tyttebæret få trille oss ut på tur en stund til!

Og vi kan rette fokus på andre ting.
Måtte kjøpe påskeliljer for å feire...

Skjebnetime

I morgen skal bilen inn på etterkontroll. Blir den vraket, eller kan vi kjøre to år til med den? (Hvis den holder så lenge). 

Planen var å skifte katalysator, men det tok evigheter før den kom inn på lager i nettbutikken, og da den endelig var klar til å hentes på lokalbutikken, viste det seg at vi hadde bestilt feil type. Rørene passet ikke. Hva nå? Får droppe det og håpe på det beste. Det kan jo hende at det ikke var noe galt med den gamle katalysatoren. 

Lambdasonden vi hadde kjøpt, var universal, men det ble for mye styr å tilpasse den. Hmm... Fosterfar foreslo da at vi bare kunne vaske den gamle i rødsprit. Den var jo temmelig svart og full av sot, kanskje det bare var derfor vi fikk utslag under EU-kontrollen? Jeg har hatt bilen i 10 år, og såvidt meg bekjent, har lambdasonden aldri blitt sjekket.

De øvrige manglene har vi...ehm, kjæresten, klart å fikse. Men dersom avgassnivået fortsatt viser seg å være for høyt, blir gode råd dyre. For dyre. Og da kan det hende at vi kondemnerer tyttebæret.

I går formiddag bestilte vi time til etterkontroll hos NAF. På kvelden dro vi til et sted med en stor bygning for å justere lysene. Du stiller bilen 10 meter fra veggen, måler høyden opp til midten av lysene og merker dette av på veggen. Da skal det gå an å justere lysene etter det. Mens vi gjorde dette, fant vi ut at bilen fortsatt lakk olje!

Kjæresten har tilbrakt temmelig mye tid under, over og i bilen i det siste, blant annet for å tette oljelekkasjen. (Jeg har stått som tause Birgitte ved hans side og gitt ham verktøy). Vi har skifta oljefilter, men nå dryppet det altså likevel... Vi mistet mye søvnkvalitet i natt fordi vi grublet så mye på hva det kunne være.

Heldigvis var folkene på NAF veldig greie og sa at vi ikke trengte å betale for timen, for det var jo ingen vits i å etterkontrollere dersom vi visste på forhånd at vi ikke kom til å passere. Vi dro og kjøpte oljefilter og kjørte hjem. 3 timer senere var lekkasjen tilsynelatende tettet.

Lekker det?

Kjæresten skiftet olje også. Da han helte i ny olje, lurte jeg på hva som var galt med den nye oljen, den virka så tynn og skvipete. Men det var jo rett og slett fordi den var ren... Den gamle var dørgesvart, og det var virkelig på høy tid å bytte. Man lærer stadig vekk noe nytt...

Ellers har jeg hatt bursdag siden sist, og fikk denne fine kaka til frokost:

Er det rart jeg er glad i ham?

Bilmekka

... eller kanskje heller mekking. 

Vi, eller, det er vel bedre å si min bedre halvdel, har knekket en del av koden for bilmekking. Det er jo ingen heksekunst, og man finner veldig mye ut ved å lese på diskusjonsfora og google diverse problemer som måtte dukke opp. Det er jo utrolig hvilke summer det er å spare!

Her, for eksempel, har vi en katalysator. Har du en bukk, kommer du relativt godt til. Vi venter på en direktetilpasset katalysator som vi bestilte fra ei nettside. Du finner universalkatalysatorer på Biltema, men da blir det litt plunder med å finne de riktige rørene og å feste dem til selve katalysatoren. Vi er fryktelig spente på hvordan det kommer til å gå med denne operasjonen, for her er det snakk om å virkelig skru ut vitale deler. Til sammenligning var det å fikse drivakselmansjetten, som er en gummidings som ser ut som en konkylie, bare barnemat. Bærekula var heller ikke noe problem, bare at det krevde litt krefter og to par hender for å skru ut skruene.

Bærekula (den turkise saken) er skiftet!

Til vår store forbauselse manglet det en svær mutter i bærebroa, altså den som bærekula sitter i. I EU-kontrollpapirene sto det at det var en slakk i bærekula, og vi lurer på om den manglende mutteren er storsynderen her. Helt utrolig at verkstedet ikke fant ut om dette, for det var jo helt oppe i dagen for oss amatører ...

Hyttetur til Skarvassbu

På lørdag skinte sola som besatt, så vi fant ut at vi skulle ta bybussen til fastlandssida for å gå opp til ei av hyttene som ligger nærmest byen. Ei venninne ble også med oss. Det er alltid så fint med henne, for hun vil nesten bestandig være med på tur.

Vi gikk opp Krokendalen. I den ene dalsida ligger alpintanlegget, og vi hadde god utsikt til kjørerne. Jeg for min del har ikke helt skjønt greia med å betale for å stå på ski. Jeg vil helst gå oppover selv og nyte nedkjøringa som dessert.

Hytteturen ellers foregikk i latskapens tegn. Da vi kom fram, lagde vi middag. På menyen sto kikertpannekaker, hummus og stekte grønnsaker, veldig godt – og veldig mettende. Etter at vi hadde spist, ble vi utrolig døsige, men klarte å holde gluggene åpne til litt før midnatt.

Neste formiddag brukte vi til å sitte inne på hytta og strikke.

Kjæresten sprang ute rundt hytta for å ta bilder, som vanlig. 

Rundt halv to fant vi ut at det var på tide å vende tilbake til sivilisasjonen. Hytta ligger i en slags vindkanal, men rett bak Tromsdalstinden var det nesten vindstille.

Lenger nede i dalen holdt vi på å blåse bort, og det var ufyselig kaldt. Føret var heller ingenting å skryte av, bare steinhardt og nesten ikke feste. Til vår store glede var lavvoen lenger nede i dalbunnen åpen. Der kunne vi varme oss og spise en matbit uten å hutre i dunjakka.

Bortsett fra noen gnagsår hos undertegnede, var helga helt perfekt!

Temahopp

Etter en måneds opphold i blogginga og oppfordring fra en av mine få, men trofaste følgere, fant jeg omsider ut at jeg skulle forfatte et innlegg. Hadde nesten blitt lei av bloggen. Her skjer det ingenting spesielt, men likevel skjer det masse. Mest inni hodet mitt, for jeg tenker og kverner om hva jeg skal gjøre med tanke på jobb. Samboer er på jobbjakt og skriver søknader omtrent konstant, men sikter nok litt høyere enn jeg. Akkurat nå prøver jeg å få meg jobb ved biblioteket. Vi får se hvordan det går. Det er bare snakk om ekstravakter, men jeg har veldig lyst til å skaffe meg litt erfaring og samtidig jobbe i et miljø som jeg oppfatter som positivt og givende. På et bibliotek selges ingenting, men samtidig får man masse. Får se hvordan det går. Får vel svar neste uke ...

Overskrifta antyder at dette innlegget skal handle om noe annet enn strikking, riktig oppfattet. Det er mye bilprat i heimen nå for tida. Tyttebæret (les: den lille røde Ford Fiestaen) kom litt uventet ikke gjennom EU-kontrollen. Da jeg snakket med mekanikeren som hadde sett på bilen, så jeg for meg en svær, gedigen steinblokk og bilen min som ble knust paddeflat. Reparasjonene kom til å komme på 10- 15 000 kr, muligens mer om ikke så lenge. Sukk.

Smil riktig pent nå!

Denne bilen er ikke verdt mer enn bruksverdien (den er en gammel traver fra 1989 som jeg har hatt siden jeg var 18, og det begynner å bli en stund siden) og jeg og min bedre halvdel har blitt enige om at vi ikke skal bruke tusenvis i verkstedregninger på den. Skulle det bli et spørsmål, er det bare å vrake den. Så jeg skjøv alle sentimentale tanker til side og gjorde plass for kynismen. Her skulle det plukkes fra hverandre og knuses! Best å ta av takstativet og rive ut stereoanlegget, på dynga med den!

Men så chattet jeg en god stund med min kjære, meget bilkyndige fosterfar, og han mente det bare var snakk om bagateller. Dette kunne man fikse selv ved hjelp av You Tube og diskusjonsfora. Vi er jo ikke særlig stødige på bilmekanikk, men på den andre siden har vi jo ingenting å tape. Får vi skraphaugen gjennom EU-kontrollen denne gangen, er det to år til neste kontroll. Inntil da har vi kanskje begge fått oss jobb og dermed mulighet til å kjøpe en nyere bil.

Så i går raidet vi Biltema og skaffet oss oljefilter, drivakselmansjett, brytegaffel, monteringspasta, bærekule, lambdasonde. Neste på lista blir katalysator. Det blir ufattelig spennende å se om vi klarer å skru sammen doningen til at den bli EU-godkjent. Satser på at samboeren har skrudd tilstrekkelig på sykler i sitt liv, for hos meg er det ikke mye å hente. Jeg kan peile olje, men det stopper der. Men jeg vil gjerne lære! Tenk så artig...

Men først må været bli litt bedre. Vi har ingen garasje, så vi får benytte oss av verkstedet med verdens største takhøyde, i mang en forstand ...