tirsdag 26. november 2013

Værsjuk og Fernweh

Ja, ka sir reven?
Fernweh er et uttrykk på tysk som jeg gjerne skulle adoptert. Det er det motsatte av hjemlengsel, nemlig at du lengter bort fra der du befinner deg. Akkurat nå er det veldig skiftende vær i Tromsø, med mye mildvær i vente. Regn, sier Yr.no. Huff. Jeg er jo egentlig veldig glad i klart vintervær, så dette er ikke det jeg ønsker meg. En blir liksom så fanga, det blir et ork å komme seg ut. Vått og ekkelt. Kaldt. Joda, det kan være veldig koselig å sitte inne og for eksempel strikke, men jeg er nå en gang sånn at jeg trenger å røre på kroppen. Og av og til blir det litt tungvint når værgudene ser ut til å ha tenåringsopprør på gang. Noen resultater av det har det likevel blitt. Gudbarnet og niesa mi fikk en revehette i bursdagsgave (Oppskrifta kan lastes ned gratis her.) Den falt virkelig i smak! Søstra mi bestilte sporenstreks en maken, og den er under produksjon. Må bare bli ferdig med alle sokkene først ... 

Men altså, det har jo faktisk vært en ganske okei høst. I september hadde vi for eksempel ei uke med fantastisk vær. Da spiste vi ute (i ordets rette forstand) 3 ganger på ei uke. Det var herlig. Bare at jeg vil ha mer av den slags. Og så var vi i Dividalen med en kompis. Litt synd at vi gikk i fra godværet, da. Vi gikk og la oss rett etter at vi hadde spist middag den siste kvelden, og vi sov seriøst i 12-13 timer. Det var rett og slett så hustrig at vi ikke orket å gjøre noe annet.
Fjellet Jiertta med truende skyer i Dividalen. Gutta til venstre.


Før frosten kom, redda vi inn jordbærplanta som vi hadde fått av et vennepar. Jeg har hele tida dømt den nord og ned på grunn av min finnmarkspessisme. Jordbær, liksom, hah! Men så hadde vi besøk her for vel ei uke siden. "Så fin jordbær dere har!" utbrøt ei venninne. "Ja, jordbærPLANTA er fin, den." "Ja, men der er det jo et jordbær!" 

Og jammen hadde hun ikke rett. Et enslig lite markjordbær, men du verden så mye glede det skapte. En kveld delte vi det i to og åt det med andakt. Ikke helt det samme som markjordbærene i sommer, men likevel ikke så verst til innendørsjordbær å være. 


Endelig fikk jeg levert oversettelsen som jeg har flikka på en god stund. Det hele løste seg ganske fint ved å snakke med den svenske oversetteren som oversetter samme bok. Fantastisk å kunne snakke med en kollega på den måten. Alt blir liksom mye lettere, knuter løser seg. Så får vi se hva manusvaskeren sier. Jeg er veldig glad i manusvask, for det får ofte teksten til å bli mye bedre.

Hadde forresten besøk av ei venninne noen dager, noe som var veldig koselig. Vi pratet masse og gjorde noen fine turistting i byen. Blant annet tok vi fjellheisen en dag været var godt til en forandring. Egentlig skulle vi jo dra til Molnes på Kvaløya for å se på hvaler og overnatte på hytte, men været satte en effektiv stopper for det. Det ble likevel en hyggelig lørdagskveld med venner, middag og multispråklig Scrabble. Utrolig gøy! Ellers var jeg, venninna mi og kjæresten min på Tromsø museum på søndagen. Jeg ble skikkelig positivt overrasket! Jeg har aldri vært der, men det var virkelig verdt en tur. Mye interessant å se på, og mye kreativitet å spore i utstillingene. Dit skal jeg definitivt igjen.

Om ikke så lenge reiser vi til Madeira, og voi voi kor vi gleder! Den 6. desember har koret mitt julekonsert, og dagen etter tar vi flyet og rømmer til varmere strøk. I hele ti dager skal vi kose oss på sydhavsøya, gå på tur og myke opp lemmene. Så blir det to dager i Lisboa før vi drar hver til vårt – kjæresten skal feire jul i Düsseldorf mens jeg vender snuten nordover. Tror vi trenger den sydenturen nå. Jeg hadde sikkert også overlevd uten, men nå som det er et faktum, merker jeg at jeg virkelig lengter etter å kunne føre et litt mer ukomplisert liv noen dager.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Koselig med en liten hilsen ...