Sumaren er kort...

Tromsdalstinden i juni

... men har da fått gjort noe med den! To-tre turer på fjellet, og to relativt lange bilturer til henholdsvis Finnmark og Nordland for å treffe familie, og det har vært veldig koselig. Lillebilen har gått som ei kule og overrasker stadig med sin utholdenhet. Fint så lenge den klarer å ta oss med på eventyr!

For to uker siden var vi altså på familietreff i Nordland, og det ble litt av et liv med 8 unger under ti år. Jeg, kjæresten, pappa og søsteren min sov i telt. Det ble en litt fuktig opplevelse, så pappa rømte til svigers for å få sove i en ordentlig seng. Vi andre holdt stand i teltene. Kjæresten badet i Skjomaelva begge dagene, mens jeg våget meg uti den siste dagen siden det ble et lite solgløtt. 

Mat nok til alle

På fredagen skulle vi egentlig tatt fjellheisen, men siden vi ikke med beste evne klarte å skimte toppen av Fagernesfjellet gjennom tåka, bestemte vi oss for å samles hos mormor og morfar i stedet. Litt av poenget med å være andre steder var jo at hun skulle slippe å styre så mye, men mormor er mormor, og alle ble gode og mette... Prøvde i alle fall å hjelpe til med det vi fikk lov til. 

Lørdag møttes vi hos fetteren min og familien hans til grilling. Mesteparten av tida gikk med til iherdig kubb-spilling. Ungene fikk seg en tur på havet, noe som visstnok var storveis. Mine to yngste kusiner lagde til skattejakt for barneflokken, noe som gjorde stor lykke. 

Søndagen samlet vi oss hos mormor og morfar igjen til middag. Alle var enige om dette var vellykket og koselig. Håper det ikke blir siste gang! Og kanskje flere i familien kommer. Jeg syns det er så viktig å samles om andre arrangementer enn bare begravelser. Dem blir det nok av uansett, resten av moroa kan vi stelle i stand sjøl.

Vi reiser til Tyskland på førstkommende torsdag, og derfra bærer det av gårde til Østerrike for å bestige Groß Venediger med familien til kjæresten. Det er et av Østerrikes høyeste fjell, og ligger 3666 meter over havet. Jeg har aldri vært så høyt før, men så starter en jo heller ikke fra havnivå. Blir veldig spennende. Jeg er ikke noe tindrangler, og klarer meg med mindre topper uten så mye prestisje. Så lenge kneet holder stand, så kommer jeg vel meg både opp og ned...

Vakre Ringvassøy – i øsende regn

Ellers har sommeren blitt fylt med noen vakter på biblioteket, en tur til Ringvassøya (sist helg) og litt oversetting. Prøver å peise på med sistnevnte, for det er flere oppdrag som står i kø. Jo fortere jeg klarer å bli ferdig, desto bedre. Men nå blir det altså et aldri så lite opphold, før det er på ´an igjen om ti dager.

Hei sulivei!