Året er slutt

Godt nytt år til alle!

Værsjuk og Fernweh

Ja, ka sir reven?

Fernweh er et uttrykk på tysk som jeg gjerne skulle adoptert. Det er det motsatte av hjemlengsel, nemlig at du lengter bort fra der du befinner deg. Akkurat nå er det veldig skiftende vær i Tromsø, med mye mildvær i vente. Regn, sier Yr.no. Huff. Jeg er jo egentlig veldig glad i klart vintervær, så dette er ikke det jeg ønsker meg. En blir liksom så fanga, det blir et ork å komme seg ut. Vått og ekkelt. Kaldt. Joda, det kan være veldig koselig å sitte inne og for eksempel strikke, men jeg er nå en gang sånn at jeg trenger å røre på kroppen. Og av og til blir det litt tungvint når værgudene ser ut til å ha tenåringsopprør på gang. Noen resultater av det har det likevel blitt. Gudbarnet og niesa mi fikk en revehette i bursdagsgave (Oppskrifta kan lastes ned gratis her.) Den falt virkelig i smak! Søstra mi bestilte sporenstreks en maken, og den er under produksjon. Må bare bli ferdig med alle sokkene først ... 

Men altså, det har jo faktisk vært en ganske okei høst. I september hadde vi for eksempel ei uke med fantastisk vær. Da spiste vi ute (i ordets rette forstand) 3 ganger på ei uke. Det var herlig. Bare at jeg vil ha mer av den slags. Og så var vi i Dividalen med en kompis. Litt synd at vi gikk i fra godværet, da. Vi gikk og la oss rett etter at vi hadde spist middag den siste kvelden, og vi sov seriøst i 12-13 timer. Det var rett og slett så hustrig at vi ikke orket å gjøre noe annet.

Fjellet Jiertta med truende skyer i Dividalen. Gutta til venstre.

Før frosten kom, redda vi inn jordbærplanta som vi hadde fått av et vennepar. Jeg har hele tida dømt den nord og ned på grunn av min finnmarkspessisme. Jordbær, liksom, hah! Men så hadde vi besøk her for vel ei uke siden. "Så fin jordbær dere har!" utbrøt ei venninne. "Ja, jordbærPLANTA er fin, den." "Ja, men der er det jo et jordbær!" 

Og jammen hadde hun ikke rett. Et enslig lite markjordbær, men du verden så mye glede det skapte. En kveld delte vi det i to og åt det med andakt. Ikke helt det samme som markjordbærene i sommer, men likevel ikke så verst til innendørsjordbær å være. 

Endelig fikk jeg levert oversettelsen som jeg har flikka på en god stund. Det hele løste seg ganske fint ved å snakke med den svenske oversetteren som oversetter samme bok. Fantastisk å kunne snakke med en kollega på den måten. Alt blir liksom mye lettere, knuter løser seg. Så får vi se hva manusvaskeren sier. Jeg er veldig glad i manusvask, for det får ofte teksten til å bli mye bedre.

Hadde forresten besøk av ei venninne noen dager, noe som var veldig koselig. Vi pratet masse og gjorde noen fine turistting i byen. Blant annet tok vi fjellheisen en dag været var godt til en forandring. Egentlig skulle vi jo dra til Molnes på Kvaløya for å se på hvaler og overnatte på hytte, men været satte en effektiv stopper for det. Det ble likevel en hyggelig lørdagskveld med venner, middag og multispråklig Scrabble. Utrolig gøy! Ellers var jeg, venninna mi og kjæresten min på Tromsø museum på søndagen. Jeg ble skikkelig positivt overrasket! Jeg har aldri vært der, men det var virkelig verdt en tur. Mye interessant å se på, og mye kreativitet å spore i utstillingene. Dit skal jeg definitivt igjen.

Om ikke så lenge reiser vi til Madeira, og voi voi kor vi gleder! Den 6. desember har koret mitt julekonsert, og dagen etter tar vi flyet og rømmer til varmere strøk. I hele ti dager skal vi kose oss på sydhavsøya, gå på tur og myke opp lemmene. Så blir det to dager i Lisboa før vi drar hver til vårt – kjæresten skal feire jul i Düsseldorf mens jeg vender snuten nordover. Tror vi trenger den sydenturen nå. Jeg hadde sikkert også overlevd uten, men nå som det er et faktum, merker jeg at jeg virkelig lengter etter å kunne føre et litt mer ukomplisert liv noen dager.

Oktoberrapport

Nå blir det lenger og lenger mellom hver oppdatering, merker jeg. Sitter så mye foran datamaskinen i forbindelse med oversetting at jeg nesten får stygga på å skrive noe mer på et tastatur når dagen er omme. Men nå har jeg fått et påfyll med korøving, og da har jeg litt mer fred i knollen til å sysle med bloggen. Det er forresten veldig gøy med koret for tida. Vi holder på å forberede julekonserten som skal finne sted den 6. desember i Kroken kirke. Vi skal synge hele Ceremony of Carols av Benjamin Britten, samt en del andre julesanger. Repertoaret er ganske utfordrende, så det blir spennende å se hvordan det går. 

Oktober har vært en nokså travel måned. Det er riktignok selvforskyldt. I midten av oktober var jeg med som ungdomsleder på en familiesamling som LEVE arrangerte på Viken senter i Bardu. Det var interessant og lærerikt. Jeg trives veldig godt blant ungdommen, og det virker som de trives med meg også.

Helga etter dro vi til Oslo for å treffe familie og venner. Mest sistnevnte, da. Men også veldig koselig å hilse på lillesøster. Vi rakk å treffes hele tre ganger i løpet av dagene vi var der. Hele torsdagen, litt på fredag. Så dro hun til ei venninne i Trondheim. På mandag støtte vi på henne i ankomsthallen på flyplassen, alle tre var like dautrøtte og lengtet like mye etter dyna. Det ble et ekspressbesøk på flyplasskafeen. Vi måtte faktisk spurte bort til gaten siden vi satt så lenge og snakka.

Ellers hadde vi avtalt med venner som bor i Oslo og litt utenfor. Lørdag traff vi hele bunten på en skogsdate like ved blokka til han vi bodde hos. To av våre vennepar har fått sine førstefødte, og det var veldig hyggelig å hilse på dem. Etter hvert ble det litt kaldt i skogen, så jeg og den ene venninna vår med datter dro til leiligheta for å tine oss opp, mens de andre ble igjen i skogen en stund til.

Oktober har også vært en god arbeidsmåned med tanke på vakter på biblioteket. November ser ut til å bli ganske mager. Men da får jeg tid til å gasse på med oversettelsen, som nå befinner seg i sluttfasen. Det vil si at den foreligger på norsk, men det er endel flikking og finpussing som gjenstår. Sukk. Det er den kjedeligste fasen, syns nå jeg. Og den mest utfordrende. Jeg blir så blind for egen tekst. Heldigvis har jeg kontakt med den svenske oversetteren, og vi hadde en hyggelig samtale på mandag om teksten. Det er så fint å snakke med andre oversettere på denne måten, for da føler jeg at jeg faktisk driver på med et håndverk og har et yrke. Men jeg går jo ei framtid som minstepensjonist i møte dersom den slags jobbing fortsetter å ha like liten innvirkning på kontobeholdninga som det har hatt hittil ...

Og ja. Til slutt kan jeg jo si at også jeg har kastet meg på Ylvis-og revebølgen. Strikket denne til min kjære guddatter da hun fylte år for et par uker siden. What does the fox say?? Da hun hadde fått den i posten, måtte hun straks ringe venninna si så de kunne leke dyr ...

Skulle hatt noen bilder her, men har vært ubeskrivelig lat med alt sånt i det siste. Vinteren er kommet og leddene stivner, vettu ...

Fødselsdagstur til Middagstind

På søndag var vi med på en litt annerledes fødselsdagsfeiring med et vennepar av oss. Vi visste ikke annet enn at vi skulle "gå en tur og spise kake i fjæra etterpå". Lett som en plett, liksom. Lite ante vi at det skulle bli en skikkelig topptur i et fortryllende nydelig Tromshøstvær som vi kommer til å leve lenge på ...

Utsikt fra veien opp. Bentsjordtinden på andre siden. Vakre Malangen!

Så da vi var kommet oss i gang, fikk vi vite at vi skulle på Bakaromnstinden. Etter å ha stupt ned i blåbærlynga og konstatert at dalen var frodig og vakker, hadde vi ferdaråd og fant ut at vi skulle gå mer i dalen og ta turen opp til Middagstinden i stedet. Fjellet er på ca 1100 meter (men det visste jeg ikke før vi satt på toppen).

Isbreen på Bentsjordtinden. Ikke hver dag en har denne utsikten.

Også på denne toppturen gikk det oppover. Hurtigruta i bakgrunnen.

Fra toppen. I norske middagstider. Derav navnet på fjellet, mon tro?

Det er unektelig noe skotsk over landskapet, ikke sant? Tenk at breen har formet denne dalen ...

... og ikke minst tatt med seg denne steinen! Godt en har med seg sterke karer på tur. Her jobbes det hardt, som du ser ... 

En ren tilfeldighet at disse ordene havnet på brettet.

Ellers fant jeg ut for ei uke siden at det hadde vært gøy å spille Scrabble. Vet ikke helt hvor jeg fikk den tanken fra, men kjæresten er ikke vant til at jeg foreslår at vi skal spille et spill, så tre dager senere sto han med spillet i hendene og var klar til dyst. Og siden det har det blitt noen spillkvelder. Artig! Jeg er ikke så opptatt av konkurransedelen, syns egentlig det er mest stas å lage ord. Poengberegninga er sekundær. 

Høstgleder

Ja, tenk at en kan skrive det etter en sommer som bare har gjort en sulten på mer? Men jeg sier det like ut – høsten har jammen mange gleder å by på!

900 gram kantarell, o lykke!

Ikke for å skryte (joda, det er nettopp det jeg gjør...) : Til nå har vi laga 10 liter krøkebærsaft, 2, 6 kg blåbærsyltetøy, 2 kg bringebærsyltetøy og tørka sopp av ca 4 kg (det blir naturligvis veldig krympet når det tørket, siden mesteparten av soppen er vann. Men åkkesom!).

I frysen ligger en god del kg med frossen blåbær som skal kokes til syltetøy (må bare hoste opp flere syltetøyglass), brukes til desserter og smoothies. Planen er å plukke tyttebær også, men det haster heldigvis ikke så veldig.

Jeg bare elsker at vi kan gå på tur og nyte disse herlighetene som naturen har å by på. Mosjon og matauk i en smekk. Det gir deilige minner,
spesielt når været spiller på lag, som for eksempel i helga. Skal legge ut bilder fra turen til Reisadalen for to uker siden, bare jeg får bildene som samboeren tok. Burde vel lære meg å lage bildekollasj, men har hittil ikke orket å sette meg inn i det. Har ikke nettilgang hjemme, så alt av blogginnlegg gjøres i arbeidstida. Derfor bør jeg helst bruke minst mulig tid på det.

Hjemmelaga hasselnøttsjokoladepålegg, blåbærsyltetøy, røsslynghonning fra en venn, bringebærsyltetøy. På hjemmebakt brød. Stort bedre blir det ikke.

Sopptørking på gang, for det meste rødskrubb. Den er sterkest på smak i forhold til brunskrubben. Det er nitidig arbeid å tørke sopp, men vi gleder oss til å kunne lage stuing, risotto og supper med dette i vinter.

Sommerminne

Det ser ut til at sommeren virkelig er på hell her i Tromsø. Det har regnet, blåst og vært småkaldt til tider. Da er det godt å ta fram minner fra sommeren, som faktisk var helt fantastisk i år. Dette bildet er fra Brensholmen for vel 3 uker siden. Vi heiv oss i sjøen. Særlig høye temperaturer i vannet skal jeg ikke skryte av, men lufttemperaturen gjorde at vi var ganske oppvarmet igjen relativt kort tid etterpå.

Sukk ...

Ferien i Alpene over

I alle fall for min del. Kjæresten ble igjen for å gå på tur ei uke til med søstrene sine, og jeg angrer allerede ganske mye på at jeg ikke ble med. Men gjort er gjort. Har i det minste fått lyst på mer tur. Temperaturene nordpå er også litt mer overlevelige enn på høysommeren nede ved grensa til Italia. Det var opptil 40 grader på det verste, men da var vi heldigvis oppe i høyden. 

Jeg har skjøvet grensene mine en del når det gjelder høydeeksponering, for egentlig føler jeg meg jo ikke spesielt høy i hatten når det blir bratt. Deilig er det likevel å få varmet opp skrotten skikkelig og gått inn fjellformen, for den er blitt en del bedre. Måtte kjempe med meg selv en del. Til høsten blir det masse tur, må bare sørge for å ikke få for mye å gjøre.

I morgen bærer det nordover igjen, og etterhvert skal jeg prøve å komponere en bildemontasje som kan pryde bloggen. Nå må jeg bare få med meg de siste solstrålene her i Düsseldorf sammen med en del av svigerfamilien ...