Endelig fingeren ut...

TTT, eller Ting Tar Tid. Nå er det jammen på tide med et lite blogginnlegg. Det trenger jo ikke være de enorme greiene! Vi er nå ganske godt på vei inn i hverdagsrutinene etter en lang og god ferie. Først var vi på Madeira i første halvdel av desember. Så dro kjæresten til familien i Düsseldorf, og jeg styrte snuten nordover. Noen dagers jobbing i Tromsø før jeg tok hurtigruta til Hammerfest. Denne gangen hadde jeg lugar, noe som var helt fantastisk. Jeg sov omtrent hele turen, og har vel sjelden vært mer uthvilt da jeg gikk i land. Vanligvis har jeg pleid å ligge i panoramasalongen og fått en sånn noenlunde hakkete natt med tanke på søvnkvalitet. Så lugar er gode greier!

Jula i Finnmark ble som den tradisjonelt sett pleier å være. Rolig og bedagelig, avbrutt av noen turer med den hvite kongepuddelen Mimi. Hun er et lite unikum av en hund, et herlig dyr. Fikk henne til og med til å gå fot uten halsbånd. Et stort framskritt! Vanligvis er hun et skikkelig bjeffedyr på tur, men det gjelder visst å vise henne fra starten av hvem som er sjefen. Da begynner oppførselen så smått å samsvare med det sauete utseendet. 

Fikk også vært sammen med både tantebarn og gudbarn, noe jeg satte stor pris på. Det er så gøy at yngstemann har begynt å snakke, for nå kan man føre en skikkelig samtale med ham! Og guddattera har også blitt stor. På julaften satt jeg og hun og puslet puslespill sammen. Håper det blir flere sånne stunder.

Bestemor fikk også besøk. Hun er mitt idol, for selv om hun har vært masse syk og stått med ene foten i grava flere ganger, så står hun på og er ikke skvetten. Hun gir aldri opp. Følger med og lurer på hvordan det går med oss. Fine bestemor.

Kjæresten kom etter hvert nordover, han også, for å feire nyttårsaften sammen med meg og familien min. Vi hadde en kjempehyggelig kveld med fostersøstra mi og mannen hennes. Vi spilte en slags spesialutgave av Trivial Pursuit, hvor spørsmålene er delt inn i gutte- og jentespørsmål. Jeg var litt skeptisk til å begynne med, men det viste seg å være veldig morsomt, særlig når vi lærte oss å utnytte kategoriene. Egentlig er det resonneringa fram til svarene som er aller artigst. Jeg holdt på å kveles av latter.

Vel tilbake i Tromsø fikk vi begge en skikkelig halsbetennelse, og den sitter ennå i. Heldigvis kjennes det ut som den er på vei bort, men den har vært skikkelig seig. Tur forrige helg ble det likevel, opp til Skarvassbu.