lørdag 1. september 2012

Ich bin ein Berliner

Nuvel ... Byen er i alle fall vel verdt et besøk! Min kjære dro dit noen dager før meg på konferanse. Jeg kom lørdag formiddag og møtte ham på Alexandersplatz. Så fant vi en leiesykkel til meg og dro for å møte familien hans som hadde kommet ens ærend til Berlin for å treffe oss. Det ligger i beste fall 6 timer med bil unna Düsseldorf der de bor, så det var lang vei for en helgetur.


Det var ikke akkurat denne isen de solgte på Eismanufaktur - men denne var utrolig god!


De hadde allerede varmet opp med masse sykling før jeg kom. Vi dro direkte til et marked i en av de mange såkalte kitz-bydelene. Her finner man mye alternativt og kreativt - perfekt for oss. Jeg fant en liten taske til mp3-spilleren min, lagd av en avklipt sykkelslange og filtfôr inni. Genialt. Her fantes det strikke- og hekleting, hjemsydde klær, sko, smykker, hjemmebakte empanadas og mye, mye mer.


Labyrint bestående av betongblokker som skal være til ettertanke for  ofrene for Holocaust. Her er det lett å gå seg vill.


Vi gikk bare relativt kjapt igjennom for å komme oss til et sted hvor de selger gudbenådet iskrem. Eis Manufaktur heter det, og isen der er virkelig noe av det beste jeg har smakt. Bestiller du kirsebæriskrem, får du is hvor du faktisk kan se kirsebærbiter. Jordbærfrø i jordbærisen. Pistasjeis uten giftgrønn farge. Mangois. Pasjonsfruktsorbet. Mmm ... Kanskje like greit at vi ikke bor i nærheten.




Etterpå syklet vi til den gamle flyplassen Tempelhof. Her kan folk boltre seg på et kjempestort areal. Sykle, vindsurfe med skateboard, gå på rulleskøyter, spasere. Eller ta med seg venner og familie på grilling. Veldig fint med et friområde midt i byen, og det er unektelig noe poetisk over det hele. Tempelhof var hovedflyplass før. På 1930-tallet var terminalbygget det største byggverket etter den kinesiske muren. Mye har skjedd innen arkitektur siden den gang, men det er litt spesielt å tenke på. Hit fløy de såkalte rosinbomberne under Berlinblokaden i 1940-årene, rett etter andre verdenskrig. Militær historie altså. Og nå springer folk rundt der på enga med vinden i håret. Litt synd at det ikke kan være slik for alltid. Staten tjener ikke noe på det, og området skal brukes til noe annet. Men hva, det er ikke bestemt ennå.


Oberbahn. Denne delen av muren er bevart. Kunstnere fra ulike deler av verden har dekorert muren.


Spesielt var det også å se bitene av Berlinmuren som står på enkelte steder. Ganske gyselig, egentlig. Og man får en sterk følelse av at alle tilsvarende murer i verden må bort. Klaustrofobien var til å ta å føle på. Tenk at det bare er drøyt 20 år siden denne muren ble fjernet!



Dette tårnet lå inni den såkalte dødsstripa. Her var det vakthold døgnet rundt. Hadde jeg bodd her da muren sto, hadde jeg blitt en rebell. Det er provoserende å bare være der nå ...

Klaustrofobisk, ikke sant? Måtte slike murer aldri få lov til å eksistere!


Berlin har mye å by på, og det er umulig å få med seg alt. Antakelig vil man aldri lykkes med det, for det popper hele tida opp nye ting.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Koselig med en liten hilsen ...