Et strikkepinnetre

Fuglene må vite
ekornet graver ned nøtter
for skrale tider
noen blir spist
andre vokser opp og blir til
et valnøtt-tre


Et eller annet sted 

vokser det kanskje opp

et bambusstrikkepinnetre

Prague next

Da reiser vi til Praha i morgen... Det skal sannelig bli godt å komme seg litt vekk og oppleve noe annet! 


Når det er sagt, så har vi hatt mange fine dager siden sist jeg oppdaterte bloggen. For noen helger tilbake var vi på besøk hos ei venninne av meg i Kuusankoski. Skiene ble med, vi fikk prøve løypene i nabolaget. Der så vi blant annet hakkespett, som er en særdeles ivrig skapning, hakker og hugger i vei med nebbet. Urkomisk å se på. Det er ingen hakkespetter i Finnmark, og dette var vel kanskje tredje eller fjerde gangen jeg så en sånn kar.


Ellers var det ganske kaldt, heldigvis ingen vind, men sånn at du kjente det godt gjennom turbuksa. Heldigvis var det ei åpen hytte på veien hvor vi kunne varme skankene, drikke en kopp varm Oboy-kakao og fortære nistepakken. Landskapet var helt nydelig, jeg stemte helt automatisk i med Sibelius Maammelaulu, den finske nasjonalsangen. 

Det har blitt noen skiturer på oss, heldigvis, vi som var så engstelige for at skiene ville bli stående arbeidsløse. Det er snø nok til alle, minusgradene sørger for perfekte løypespor. Det har kanskje vært i overkant kaldt her i det siste. Rekorden var på tjuefire blå. Det ble ingen sykkeltur de dagene.... Ellers er vi så heldige å bo rett i nærheten av løypenettet, for en utrolig luksus! Enda deiligere er det å komme seg litt lengre bort fra trafikkduren. I helga dro vi ut på en lengre tur. Vi tok bussen til Sibbo storskog og gikk fra Hanaböle träsk til Kervo, en strekning på underkant av 20 kilometer. Føret var upåklagelig, formen likeså. Det hele ble til slutt et vakkert vinterminne.


En annen ting som var kjempegøy, var da ei russisk venninne av meg kom hele veien fra St. Petersburg for å treffe oss. Jeg hadde ikke truffet henne på sikkert femten år. Vi var begge helt bestyrtet over hvor lang tid det hadde gått. Det var virkelig trivelig å se henne igjen. Nå overveier vi, eller i alle fall jeg, helt seriøst en tur til Russland til sommeren.


Nå er det bare et par fattige uker til vi vender snuten mot nord. Egentlig føles det ganske bra, det skal bli godt å kunne bestemme over sin egen arbeidshverdag igjen. Gleder meg også til å komme tilbake til Tromsø, til å gå på tur i fjellet. Vårherre har gått over med strykejernet i dette landskapet. Jeg kommer uansett tilbake hit, blant annet i juni. Da arrangerer FILI et stort oversetterseminar, hvor i alt 130 oversettere er invitert. Det gleder jeg meg til! Da er jeg jo også kommet godt i gang med min neste oversettelse. Jeg gleder meg til alt jeg skal lære.


Men først blir det Praha...