Store Blåmann

I forgårs bestemte vi oss for å dra på Stor Blåmann, som ligger ca 3 mil utenfor Tromsø by. Været lå an til å bli fantastisk, så vi var ikke sene med å pakke tursekken og komme oss av gårde etter å ha gjort unna noen småærend. To venninner ble med oss, så med nesten full bil kjørte vi mot fjellet rundt lunsjtider. Hvis du tenker deg opp på Store Blåmann, lønner det seg å velge en dag som du er rimelig sikker på vil være rimelig stabil værmessig. Fjellet består for en stor del av svaberg, og disse kan visstnok bli svært så glatte og ubehagelig hvis det regner. For min egen del kommer jeg aldri til å dra dit hvis jeg ikke er hundre prosent sikker på været, for jeg syns det å bestige fjellet er tøft nok i seg selv...

Vi plukket oss oppover til bekken, noe som tok litt tid. Kjæresten ble litt utålmodig, men han har skaffet seg ei bærberte som blir helt satt ut av bærforekomster i marka. Da ser jeg ingenting annet, men løper rundt i ivrig jakt på delikatessene, med mål for øye å sikre C-vitaminforrådene for vinteren. Men omsider begynte vi og gå oppover på ordentlig.

Opp her? Tuller du??

Ruta oppover syns jeg er temmelig strabasiøs, den var faktisk verre enn jeg husket. Men det bedre denne gangen, i alle fall på enkelte partier. Men ett sted holdt det på å stoppe helt opp. Når du ser over kanten her, ser det ut som om det er straka vegen lukt ned i avgrunnen. Jeg og den ene venninna nektet først å forsere dette punktet, men vi sto der og blånektet en stund før vi bestemte oss for å prøve en gang til. Da hadde vi glemt den første skrekken såpass mye at vi klarte å kvinne oss opp. Og det gikk!

Utsikten på Blåmann er virkelig upåklagelig fantastisk! Vi satt oppe på platået en times tid og spiste lunsjen vår. Fra toppen ser du ut over et mektig landskap, med taggete tinder og diverse nabofjell til Tromsø.

Vi hadde egentlig planlagt at turen skulle ta 4-5 timer, for vi hadde lyst til å stikke innom søsteren min og hennes familie før vi skulle dra til Tyskland. Men vi var ikke oppe før i 4-tida, og klokka ble midnatt før vi satt hjemme ved middagsbordet. Med et par kilo multebær til i fryseren ... O lykke!

Store Blåmanns haifinneskygge