Vi gikk opp Krokendalen. I den ene dalsida ligger alpintanlegget, og vi hadde god utsikt til kjørerne. Jeg for min del har ikke helt skjønt greia med å betale for å stå på ski. Jeg vil helst gå oppover selv og nyte nedkjøringa som dessert.
Hytteturen ellers foregikk i latskapens tegn. Da vi kom fram, lagde vi middag. På menyen sto kikertpannekaker, hummus og stekte grønnsaker, veldig godt – og veldig mettende. Etter at vi hadde spist, ble vi utrolig døsige, men klarte å holde gluggene åpne til litt før midnatt.
Neste formiddag brukte vi til å sitte inne på hytta og strikke.
Kjæresten sprang ute rundt hytta for å ta bilder, som vanlig.
Rundt halv to fant vi ut at det var på tide å vende tilbake til sivilisasjonen. Hytta ligger i en slags vindkanal, men rett bak Tromsdalstinden var det nesten vindstille.
Lenger nede i dalen holdt vi på å blåse bort, og det var ufyselig kaldt. Føret var heller ingenting å skryte av, bare steinhardt og nesten ikke feste. Til vår store glede var lavvoen lenger nede i dalbunnen åpen. Der kunne vi varme oss og spise en matbit uten å hutre i dunjakka.
Bortsett fra noen gnagsår hos undertegnede, var helga helt perfekt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Koselig med en liten hilsen ...