Sverige fra sykkelsetet

Solnedgang ved Vänern den første natta.

Raps!

En liten froskegutt på vei over et blad mens han viser V-tegnet

Små, søte og utrolig gode!

Du kära lille snickerbo ... Det må være festlig å sitte i husarrest sammen med disse artigkarene!

Party in da house!

I fullt ritt mot Oskarshamn. Veien var lang og usedvanlig strak på dette punktet.

Magisk stemning ved Østersjøen

Det ble endel punkteringer underveis ...

Visby

Glimt fra sommeren 2012

Sommeren i nord i 2012 ble ikke den aller supreste, men vi fikk da utnyttet noen av de fine dagene. Spesielt minnerik ble turen til Vengsøya, en fantastisk øyperle rett utenfor Tromsø. Vi tok bare med soveposer, liggeunderlag og mat og la i vei. Det er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd her oppe.

Rosenrot i full blomst.

Et morgenbad må til. Det må bemerkes at kroppen automatisk svinger inn mot land så snart tåa har fått ferten av vann

Kan det bli bedre? Absolutt ikke. Og det beste av alt - stranda er ikke overbefolket. Vi hadde den nesten for oss sjøl.

Mamma døde i juni. Savner henne veldig mye.

En grunn til at vi var så fornøyde med sommeren når alt kom til alt, var at vi stakk av til Sverige. Vi unngikk flomområdene i Dalarne, og hadde en alletiders sykkeltur gjennom nabolandet. Vi tok toget fra Lillestrøm til Kristinehamn, og syklet derfra via Småland til Oskarshamn. Så tok vi ferga over til Gotland og koste oss der noen dager, før turen gikk over til fastlandet. Vi nøt Stockholm én dag før vi tok direktefly hjem til vår hjemby litt lenger opp på Nordkalotten.

Vi dro på sykkeltur til Gotland. På ti dager hadde vi bare én halv dag med regn. En super tur!

Vi var innom Katthult i Småland ...

Snikkerbua. Den lille gutten var helt bestyrtet over alle "hyss" som Emil hadde funnet på, materialisert i trefigurer.

Et svalende bad i Blå lagunen på Gotland. Dette i utgangspunktet vakre stupet ble et saftig mageplask av de sjeldne.

Solnedgang i Lickershamn på Gotland.

Safranpannekake, en gotlandsk spesialitet som virkelig kan anbefales!

Vidunderlig vakre Visby. 

Livet er ikke det verste man har. 

stykkevis og delt

... siden det vanskelig lar seg gjøre å presentere noe fullstendig helhetlig på en blogg fra et liv. Og det er kanskje ikke ønskelig heller.

Æh, vet ikke helt hva jeg skal kalle bloggen ... Finlandsfarerne er jo ikke så aktuelt. Tenkte ikke på det da jeg fant på navnet, det var uansett ikke så godt planlagt. I mangel av noe bedre, blir overskrifta på bloggen "stykkevis og delt" inntil videre, så får jeg se om den kreative delen av hjernen kommer opp med noe på et senere tidspunkt. Adressa får være den samme.

Så noen bilder fra en topptur på Skamtinden vi hadde i begynnelsen av august: 

Bagels

Takk kjære kusine for oppskrifta til bagels! Den ble utprøvd for noen dager siden, og falt i smak hos oss begge! Mmmm ... Disse vil garantert bli en gjenganger her i huset.

Ich bin ein Berliner

Nuvel ... Byen er i alle fall vel verdt et besøk! Min kjære dro dit noen dager før meg på konferanse. Jeg kom lørdag formiddag og møtte ham på Alexandersplatz. Så fant vi en leiesykkel til meg og dro for å møte familien hans som hadde kommet ens ærend til Berlin for å treffe oss. Det ligger i beste fall 6 timer med bil unna Düsseldorf der de bor, så det var lang vei for en helgetur.

Det var ikke akkurat denne isen de solgte på Eismanufaktur - men denne var utrolig god!

De hadde allerede varmet opp med masse sykling før jeg kom. Vi dro direkte til et marked i en av de mange såkalte kitz-bydelene. Her finner man mye alternativt og kreativt - perfekt for oss. Jeg fant en liten taske til mp3-spilleren min, lagd av en avklipt sykkelslange og filtfôr inni. Genialt. Her fantes det strikke- og hekleting, hjemsydde klær, sko, smykker, hjemmebakte empanadas og mye, mye mer.

Labyrint bestående av betongblokker som skal være til ettertanke for  ofrene for Holocaust. Her er det lett å gå seg vill.

Vi gikk bare relativt kjapt igjennom for å komme oss til et sted hvor de selger gudbenådet iskrem. Eis Manufaktur heter det, og isen der er virkelig noe av det beste jeg har smakt. Bestiller du kirsebæriskrem, får du is hvor du faktisk kan se kirsebærbiter. Jordbærfrø i jordbærisen. Pistasjeis uten giftgrønn farge. Mangois. Pasjonsfruktsorbet. Mmm ... Kanskje like greit at vi ikke bor i nærheten.

Etterpå syklet vi til den gamle flyplassen Tempelhof. Her kan folk boltre seg på et kjempestort areal. Sykle, vindsurfe med skateboard, gå på rulleskøyter, spasere. Eller ta med seg venner og familie på grilling. Veldig fint med et friområde midt i byen, og det er unektelig noe poetisk over det hele. Tempelhof var hovedflyplass før. På 1930-tallet var terminalbygget det største byggverket etter den kinesiske muren. Mye har skjedd innen arkitektur siden den gang, men det er litt spesielt å tenke på. Hit fløy de såkalte rosinbomberne under Berlinblokaden i 1940-årene, rett etter andre verdenskrig. Militær historie altså. Og nå springer folk rundt der på enga med vinden i håret. Litt synd at det ikke kan være slik for alltid. Staten tjener ikke noe på det, og området skal brukes til noe annet. Men hva, det er ikke bestemt ennå.

Oberbahn. Denne delen av muren er bevart. Kunstnere fra ulike deler av verden har dekorert muren.

Spesielt var det også å se bitene av Berlinmuren som står på enkelte steder. Ganske gyselig, egentlig. Og man får en sterk følelse av at alle tilsvarende murer i verden må bort. Klaustrofobien var til å ta å føle på. Tenk at det bare er drøyt 20 år siden denne muren ble fjernet!

Dette tårnet lå inni den såkalte dødsstripa. Her var det vakthold døgnet rundt. Hadde jeg bodd her da muren sto, hadde jeg blitt en rebell. Det er provoserende å bare være der nå ...

Klaustrofobisk, ikke sant? Måtte slike murer aldri få lov til å eksistere!

Berlin har mye å by på, og det er umulig å få med seg alt. Antakelig vil man aldri lykkes med det, for det popper hele tida opp nye ting.