Kilde til misunnelse

... det er ganske mange ulemper ved å være frilanser og ikke ha fast jobb. Dette er definitivt ikke en av dem: 

Deilig skogsstemning... Helt vindstille og sol. 

Utsikt mot Kvaløya. En av de fineste punktene på denne delen av løypa, syns jeg.

Hamna. Kan det bli bedre?

Påskelilje er forresten en skikkelig døgnflue. Vi kjøpte disse i går, og nå er de allerede i ferd med å blomstre seg i hjel. Men det er nå koselig med skikkelige gladfarger i stua!

Smiiil!

Jeg blir så glad av dette! Liker blomster med farger, men er ikke så flink til å bidra til at de får et langt liv. Da passer det fint med slike som ikke er ment å vare særlig lenge...

HURRA!

Huff, så nervøse vi har vært! Det var som å sitte på venterommet utenfor operasjonssalen og frykte at legen skulle komme med den tunge beskjeden ... Men så gikk det veldig bra! Ingen utslag på avgass i det hele tatt! Jeg kan ikke påstå at jeg har fått så veldig god tillit til det verkstedet som utførte selve EU-kontrollen. Det er jo ganske stor forskjell på å vrake eller godkjenne en bil ... NAF var i alle fall veldig greie.

Så nå kan tyttebæret få trille oss ut på tur en stund til!

Og vi kan rette fokus på andre ting.
Måtte kjøpe påskeliljer for å feire...

Skjebnetime

I morgen skal bilen inn på etterkontroll. Blir den vraket, eller kan vi kjøre to år til med den? (Hvis den holder så lenge). 

Planen var å skifte katalysator, men det tok evigheter før den kom inn på lager i nettbutikken, og da den endelig var klar til å hentes på lokalbutikken, viste det seg at vi hadde bestilt feil type. Rørene passet ikke. Hva nå? Får droppe det og håpe på det beste. Det kan jo hende at det ikke var noe galt med den gamle katalysatoren. 

Lambdasonden vi hadde kjøpt, var universal, men det ble for mye styr å tilpasse den. Hmm... Fosterfar foreslo da at vi bare kunne vaske den gamle i rødsprit. Den var jo temmelig svart og full av sot, kanskje det bare var derfor vi fikk utslag under EU-kontrollen? Jeg har hatt bilen i 10 år, og såvidt meg bekjent, har lambdasonden aldri blitt sjekket.

De øvrige manglene har vi...ehm, kjæresten, klart å fikse. Men dersom avgassnivået fortsatt viser seg å være for høyt, blir gode råd dyre. For dyre. Og da kan det hende at vi kondemnerer tyttebæret.

I går formiddag bestilte vi time til etterkontroll hos NAF. På kvelden dro vi til et sted med en stor bygning for å justere lysene. Du stiller bilen 10 meter fra veggen, måler høyden opp til midten av lysene og merker dette av på veggen. Da skal det gå an å justere lysene etter det. Mens vi gjorde dette, fant vi ut at bilen fortsatt lakk olje!

Kjæresten har tilbrakt temmelig mye tid under, over og i bilen i det siste, blant annet for å tette oljelekkasjen. (Jeg har stått som tause Birgitte ved hans side og gitt ham verktøy). Vi har skifta oljefilter, men nå dryppet det altså likevel... Vi mistet mye søvnkvalitet i natt fordi vi grublet så mye på hva det kunne være.

Heldigvis var folkene på NAF veldig greie og sa at vi ikke trengte å betale for timen, for det var jo ingen vits i å etterkontrollere dersom vi visste på forhånd at vi ikke kom til å passere. Vi dro og kjøpte oljefilter og kjørte hjem. 3 timer senere var lekkasjen tilsynelatende tettet.

Lekker det?

Kjæresten skiftet olje også. Da han helte i ny olje, lurte jeg på hva som var galt med den nye oljen, den virka så tynn og skvipete. Men det var jo rett og slett fordi den var ren... Den gamle var dørgesvart, og det var virkelig på høy tid å bytte. Man lærer stadig vekk noe nytt...

Ellers har jeg hatt bursdag siden sist, og fikk denne fine kaka til frokost:

Er det rart jeg er glad i ham?

Bilmekka

... eller kanskje heller mekking. 

Vi, eller, det er vel bedre å si min bedre halvdel, har knekket en del av koden for bilmekking. Det er jo ingen heksekunst, og man finner veldig mye ut ved å lese på diskusjonsfora og google diverse problemer som måtte dukke opp. Det er jo utrolig hvilke summer det er å spare!

Her, for eksempel, har vi en katalysator. Har du en bukk, kommer du relativt godt til. Vi venter på en direktetilpasset katalysator som vi bestilte fra ei nettside. Du finner universalkatalysatorer på Biltema, men da blir det litt plunder med å finne de riktige rørene og å feste dem til selve katalysatoren. Vi er fryktelig spente på hvordan det kommer til å gå med denne operasjonen, for her er det snakk om å virkelig skru ut vitale deler. Til sammenligning var det å fikse drivakselmansjetten, som er en gummidings som ser ut som en konkylie, bare barnemat. Bærekula var heller ikke noe problem, bare at det krevde litt krefter og to par hender for å skru ut skruene.

Bærekula (den turkise saken) er skiftet!

Til vår store forbauselse manglet det en svær mutter i bærebroa, altså den som bærekula sitter i. I EU-kontrollpapirene sto det at det var en slakk i bærekula, og vi lurer på om den manglende mutteren er storsynderen her. Helt utrolig at verkstedet ikke fant ut om dette, for det var jo helt oppe i dagen for oss amatører ...

Hyttetur til Skarvassbu

På lørdag skinte sola som besatt, så vi fant ut at vi skulle ta bybussen til fastlandssida for å gå opp til ei av hyttene som ligger nærmest byen. Ei venninne ble også med oss. Det er alltid så fint med henne, for hun vil nesten bestandig være med på tur.

Vi gikk opp Krokendalen. I den ene dalsida ligger alpintanlegget, og vi hadde god utsikt til kjørerne. Jeg for min del har ikke helt skjønt greia med å betale for å stå på ski. Jeg vil helst gå oppover selv og nyte nedkjøringa som dessert.

Hytteturen ellers foregikk i latskapens tegn. Da vi kom fram, lagde vi middag. På menyen sto kikertpannekaker, hummus og stekte grønnsaker, veldig godt – og veldig mettende. Etter at vi hadde spist, ble vi utrolig døsige, men klarte å holde gluggene åpne til litt før midnatt.

Neste formiddag brukte vi til å sitte inne på hytta og strikke.

Kjæresten sprang ute rundt hytta for å ta bilder, som vanlig. 

Rundt halv to fant vi ut at det var på tide å vende tilbake til sivilisasjonen. Hytta ligger i en slags vindkanal, men rett bak Tromsdalstinden var det nesten vindstille.

Lenger nede i dalen holdt vi på å blåse bort, og det var ufyselig kaldt. Føret var heller ingenting å skryte av, bare steinhardt og nesten ikke feste. Til vår store glede var lavvoen lenger nede i dalbunnen åpen. Der kunne vi varme oss og spise en matbit uten å hutre i dunjakka.

Bortsett fra noen gnagsår hos undertegnede, var helga helt perfekt!