torsdag 28. februar 2013

Temahopp

Etter en måneds opphold i blogginga og oppfordring fra en av mine få, men trofaste følgere, fant jeg omsider ut at jeg skulle forfatte et innlegg. Hadde nesten blitt lei av bloggen. Her skjer det ingenting spesielt, men likevel skjer det masse. Mest inni hodet mitt, for jeg tenker og kverner om hva jeg skal gjøre med tanke på jobb. Samboer er på jobbjakt og skriver søknader omtrent konstant, men sikter nok litt høyere enn jeg. Akkurat nå prøver jeg å få meg jobb ved biblioteket. Vi får se hvordan det går. Det er bare snakk om ekstravakter, men jeg har veldig lyst til å skaffe meg litt erfaring og samtidig jobbe i et miljø som jeg oppfatter som positivt og givende. På et bibliotek selges ingenting, men samtidig får man masse. Får se hvordan det går. Får vel svar neste uke ...

Overskrifta antyder at dette innlegget skal handle om noe annet enn strikking, riktig oppfattet. Det er mye bilprat i heimen nå for tida. Tyttebæret (les: den lille røde Ford Fiestaen) kom litt uventet ikke gjennom EU-kontrollen. Da jeg snakket med mekanikeren som hadde sett på bilen, så jeg for meg en svær, gedigen steinblokk og bilen min som ble knust paddeflat. Reparasjonene kom til å komme på 10- 15 000 kr, muligens mer om ikke så lenge. Sukk.

Smil riktig pent nå!

Denne bilen er ikke verdt mer enn bruksverdien (den er en gammel traver fra 1989 som jeg har hatt siden jeg var 18, og det begynner å bli en stund siden) og jeg og min bedre halvdel har blitt enige om at vi ikke skal bruke tusenvis i verkstedregninger på den. Skulle det bli et spørsmål, er det bare å vrake den. Så jeg skjøv alle sentimentale tanker til side og gjorde plass for kynismen. Her skulle det plukkes fra hverandre og knuses! Best å ta av takstativet og rive ut stereoanlegget, på dynga med den!

Men så chattet jeg en god stund med min kjære, meget bilkyndige fosterfar, og han mente det bare var snakk om bagateller. Dette kunne man fikse selv ved hjelp av You Tube og diskusjonsfora. Vi er jo ikke særlig stødige på bilmekanikk, men på den andre siden har vi jo ingenting å tape. Får vi skraphaugen gjennom EU-kontrollen denne gangen, er det to år til neste kontroll. Inntil da har vi kanskje begge fått oss jobb og dermed mulighet til å kjøpe en nyere bil.

Så i går raidet vi Biltema og skaffet oss oljefilter, drivakselmansjett, brytegaffel, monteringspasta, bærekule, lambdasonde. Neste på lista blir katalysator. Det blir ufattelig spennende å se om vi klarer å skru sammen doningen til at den bli EU-godkjent. Satser på at samboeren har skrudd tilstrekkelig på sykler i sitt liv, for hos meg er det ikke mye å hente. Jeg kan peile olje, men det stopper der. Men jeg vil gjerne lære! Tenk så artig...

Men først må været bli litt bedre. Vi har ingen garasje, så vi får benytte oss av verkstedet med verdens største takhøyde, i mang en forstand ...